Konkurranseutsetting på stedet hvil, OPS–bruk på vei ned

Den sterke veksten i andelen kommuner som benyttet seg av konkurranseutsetting som man så for få år siden, er stanset opp. Bruken av OPS (Offentlig–privat samarbeid) synker. Derimot øker kommunene bruken av friere brukervalg. Dette er hovedkonklusjoner i en fersk NIBR–rapport.

By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved Høgskolen i Oslo og Akershus har helt siden 1995 hatt ansvaret for å samle inn data til Kommunal- og moderniseringsdepartementets Organisasjonsdatabase. Rapporten for årets datainnsamling foreligger nå (NIBR 2016:20).

Konkurranseutsetting

Av årets NIBR–rapport fremgår det at den kraftige økningen i andelen kommuner som benytter konkurranseeksponeringstiltak, som man så i 2012-undersøkelsen, er stanset opp. Som i 2012 oppgir i overkant av 80 % av kommunene at de bruker konkurranseutsetting på ett eller flere tjenesteområder (mot 61 prosent i 2008). Bare to tjenesteområder kan vise til en viss vekst fra 2012 til 2016 når det gjelder bruken av konkurranseutsetting (boligbygging og boligutleie og pleie og bistand i hjemmet).

I kommunene er det fortsatt drift og vedlikehold av veier som er den mest konkurranseutsatte oppgaven, etterfulgt av boligutbygging og boligutleie og renovasjonstjenester. I fylkeskommunene er det kollektivtransport og drift og vedlikehold av fylkeskommunale veier som i størst grad blir konkurranseutsatt.

Bruken av OPS

Bruken av offentlig-privat samarbeid (OPS) synes å være avtagende blant norske kommuner, ifølge NIBR–rapporten. I «toppåret» 2012 benyttet 25 % av kommunene av slike opplegg på ett eller flere tjenesteområder, i 2016 er denne andelen sunket til 17 %.

Tilbakegangen synes å gjelde for OPS på de fleste tjenesteområder, som hver for seg uansett ikke preges av utbredt bruk: I perioden 2004-2016 er det aldri mer enn ti prosent av kommunene som benytter seg av OPS på et enkelt tjenesteområde.

Friere brukervalg

Over tid tar kommunene i økende grad i bruk friere brukervalg, og omfanget har nådd et foreløpig metningspunkt. Ni prosent av kommunene benyttet seg av friere brukervalg på ett eller flere tjenesteområder i 2004, og brukes nå av halvparten av kommunene. Det skjer større endringer her mellom 2008 og 2012, og bruken på ulike områder er stort sett den samme i 2016 som i 2012. Det er særlig på barnehage- og skoleområdet at friere brukervalg benyttes (av henholdsvis 41 og 20 % av kommunene).