Noen store selskaper, som Vygruppen og Mesta, har opplevd at offentlige anbudsgivere i liten grad etterspør og er villige til å ta kostnadene ved klimavennlige løsninger, konstaterer Riksrevisjonen. Dette gjør at det å velge klimavennlige løsninger blir mindre lønnsomt, og dermed sinkes omstillingstakten i disse bransjene. En kartlegging fra Mesta viser at bare to prosent av alle driftskontrakter lyst ut i perioden 2015–2023 inneholdt miljø- eller klimakrav. Men kravet om 30%-vekting fra 1. januar i år er en «game-changer», ifølge Mesta.
Riksrevisjonen har undersøkt utvalgte statlig heleide selskapers arbeid med å redusere sklimafotavtrykk og naturpåvirkning, samt eierdepartementenes bidrag til å fremme ansvarlighet i dette arbeidet. De utvalgte selskapene er forvaltet av Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Resultatet finnes i dokumentet «Statlige heleide selskapers klimafotavtrykk og påvirkning på natur Rapportert i Dokument 3:2 (2024−2025)»
Krav til underentreprenører
Blant selskapene Riksrevisjonen har sjekket, er Mesta AS, Norges største entreprenørselskap innenfor drift og vedlikehold av vei. Mestas klima- og miljøstrategi fra 2023 identifiserer syv konkrete fokusområder, blant disse innkjøp, kontrakter og rammevilkår. Mesta vil stille krav til underentreprenører, men hadde ved utgangen av 2023 ikke laget en bestemt tidslinje for innføring av slike krav. Selskapet opplyser at det fremover vil tydeliggjøre forventninger og krav til underentreprenører, etterspørre utslippsinformasjon for innkjøp, inklusive miljødeklarasjoner, øke andelen elektriske varebiler i verdikjeden og fokusere på effektiv kjørestil.
To prosent med miljø- eller klimakrav
En kartlegging fra Mesta viser at bare to prosent av alle driftskontrakter lyst ut i perioden 2025 -2023 inneholdt miljø- eller klimakrav, fremgår det av Riksrevisjonens rapport. Dette sammenfaller med en markedsanalyse gjennomført av én av Mestas konkurrenter, som konkluderte med at det har blitt utlyst cirka 50 kontrakter fra 2020 til 2023 hvorav 3 stilte konkrete miljøkrav. Presis Infra AS, et selskap Mesta konkurrerer med i veidrift og -vedlikeholdsmarkedet, gir i intervju uttrykk for å mene at oppdragsgivere i noen tilfeller velger å ikke stille klima- og miljøkrav av konkurransehensyn. Dette gjør at vesentlige merkostnader for omstillingstiltak i liten grad ville gitt selskapet et konkurransefortrinn i markedet.
30%-vekting
Kravet om 30% vekting av klima- og miljø i offentlige anskaffelser innført i 2024 vil ifølge Mesta utgjøre en reell forskjell i konkurransesammenheng. Selskapet har identifisert muligheter knyttet til sirkulær økonomi når det gjelder gjenbruk av masser. Tiltak som fører til økt gjenbruk, kan ifølge selskapet gi lavere driftskostnader ettersom Mesta sparer på innkjøp og deponi av materialet.
Andre og mer kortsiktige mål Mesta satte i undersøkelsesperioden var at 50% av varebilene innkjøpt i 2022 skulle være elektriske, et mål som ble økt til 75% for 2023, og at andel tomgangskjøring skulle reduseres til under 22% i 2023. Frem til 2024 reviderte Mesta målene hvert femte år.166
Innkjøp utgjør over 80%
Scope 3-utslipp knyttet til kjøp av varer og tjenester, for eksempel innkjøpt betong, stål og transporttjenester, utgjør over 80% av Mestas totale klimagassutslipp. Mesta har store innkjøpsvolum av bl.a. armeringsjern og annet stål, asfaltmasse og betong, som er noen av de mest utslippsintensive materialene. I tillegg til dette tilhører nærmere 3 av 4 brøytebiler som kjører for Mesta, selskapets underleverandører. I 2023 presenterte Mesta for første gang en fullstendig oversikt over selskapets indirekte utslipp i verdikjeden.
Scope 3-utslipp omfatter utslipp fra varer og tjenester virksomheten kjøper inn fra andre, som tjenestereiser, avfallsbehandling, andre innkjøpte varer og tjenester, og ansattes reiser til og fra jobb.
Bli den første til å kommentere på "Leverandør-erfaring: Offentlige anbudsgivere lite villige til å betale for klimavennlige løsninger"