Kriteriebruk – hvilke, når og hvor?

(En Anbud365-kommentar) Hvilke kriterier som skal benyttes når og hvor bør avgjøres lokalt – i pakt med lokalt selvstyre og autonomi. Dette er et grunnleggende kommune-krav til kommende anskaffelsesregler – både nasjonalt og i EU-sammenheng. Nylig fikk vi en påminnelse om det. Og det er et viktig krav. Man vet best den som har skoen på. Når det gjelder grønne, sosiale og innovative kriterier, reiser kravet imidlertid en rekke spørsmålstegn. Ikke minst sett i lys av den kompetansemangelen det er på dette området. Bruk av standarder hjelper jo ikke på akkurat det med valg av hvilke, hva og når. Kan man i en travelhet velge også å droppe det hele?

Island og Norge har et uformelt forum for lokalt og regionalt folkevalgte innenfor rammen av EFTA. Liechtenstein deltar ikke her – det er jo også et EFTA-land, mens Sveits er med som observatør. Norge er representert ved Agder fylkeskommune, og kommunene Bergen, Austevoll, Bardu og Rælingen – i tillegg til Øygarden kommune med forumets leder.

I et møte forleden sa forumet sitt om planene EU har for å evaluere og fornye anskaffelsesdirektivene. Nå er det langt fram til Europakommisjonen har ferdig sin evalueringsrapport, enda lenger frem til eventuelt nye direktiver – og deretter kommer en prosess som skal føre til eventuelt nye norske anskaffelsesregler – i pakt med det nye fra EU over terskelverdier.

Kjente KS-toner

Så, hvorfor skrive om hva et uformelt lokalt og regionalt forum bestående av små land nær Nordpolen som ikke vil inn i EU, måtte mene om noe slikt så langt frem i tid. Jo, fordi i deres uttalelse inngår kjente norske KS-toner. Og da er vi straks inne i en nasjonal aktivitet: Innspurten i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) når det gjelder nytt nasjonalt regelverk. I pakt med eksisterende direktiver.

Det uformelle EFTA-forumet skriver: Grønne, sosiale og innovative kriterier ved offentlige anskaffelser har sin verdi, men hvilke kriterier som skal benyttes når og hvor bør avgjøres lokalt – i pakt med lokalt selvstyre og autonomi.

Dette kjenner vi igjen fra KS-uttalelser. Og KS er ingen hvem som helst. De er en maktfaktor med jevnlige møter med regjeringen der en rekke statsråder stiller. På Stortinget har de også mange venner. Vittige tunger hevder jo at halve Stortinget består av tidligere ordførere.

Ikke trø for nær

Med det bakteppet er det åpenbart at NFD må legger vekt på hva som kommer fra kommune-hold. Lokalt selvstyre og autonomi er ikke noe man trør for nær, og dagens regjering er sammensatt slik at dersom man avviker fra denne «grunnplanken», kreves det nok kompensasjon på annet hold.

Dersom kommune-Norge skal få bestemme hvilke grønne, sosiale og innovative kriterier ved offentlige anskaffelser som skal benyttes når og hvor, kan vi få en interessant situasjon. I mange kommuner er kompetansen på disse spørsmålene foreløpig ikke all verden, og kunnskapen endrer seg til dels raskt, slik at det er mer enn nok for mange å holde tritt. Rett nok finnes kompetansemiljøer som kan kontaktes, men dersom den enkelte kommune selv får bestemme når og hvor kan det bli en del anskaffelser uten slike kriterier.

Over og under terskelverdiene

Det kan selvsagt lage skillelinjer. Kommunene kan forutsettes å stille krav og kriterier etter det kommende lovverket i anskaffelse over EU/EØS-terskelverdiene. Så kan de bestemme selv i anskaffelser under denne grensen, der det, etter forslag fra Anskaffelsesutvalget, skal være anskaffelsesregler løsrevet fra EU-direktivene, mer etter vanlige forvaltningsmessige prinsipper. Antakeligvis er trolig kompetansen knyttet til nevnte kriterieutvalget mer utbredt i større kommuner som hyppigst har anskaffelser over EU/EØS-tersklene. Om dette er nok for KS-folket i praksis, vites selvfølgelig ikke.

Miljø, klima, sosiale og innovative kriterier er viktige. De er tatt inn i anskaffelsesverdenen fordi dette feltet utgjør i praksis en mulighet til å bidra til bedre forhold i verden. Faller tusenvis av norske anskaffelser fra, kan man spørre om det på noen måte hemmer en positiv utvikling. Det får vi nok aldri vite, i hvert fall ikke innen forslag til nye anskaffelsesregler ser dagens lys utpå vårparten i år.

Holder med de store?

At noen alltid skal og at andre skal når det passer dem, er ingen god utvikling for leverandørene. Mange leverer til oppdragsgivere som sikter over eller under, samt begge deler. Og leverer man bare på den ene siden av terskelverdiene, er det kanskje greit nok når det gjelder EU/EØS-siden. Ikke så på den andre. For der kan en leverandør møte kriterier noen ganger, andre ganger ikke. Fra samme oppdragsgivere. Uklare signaler å rette seg inn etter, vil noen kunne mene.

Så kan man si at det holder at de store kommunene, de store statlige etc. stiller krav og bruker kriterier konsekvent i pakt med de nye reglene. Hva alle de andre mindre og mellomstore gjør, teller ikke så mye i den store sammenhengen. For leverandørene kan man også innvende at de kanskje er underleverandører til mye større foretak også, og dermed må – indirekte – følge de nevnte kriteriene og dermed bidra med sitt til å nå samfunnsmålene.

Bruk av standarder?

Uttalelsen fra det uformelle Norge/Island-forumet for lokale og regionale myndigheter er myntet på det langsiktige direktivarbeidet til EU. Men kommune-holdningen som kommer til uttrykk, er den samme som er meldt opp i arbeidet i Anskaffelsesutvalget og i KS’ høringssvar. Det er alvor, å ikke ta hensyn til lokalt selvstyre og autonomi vil lett straffe seg. NFD kommer ikke utenom dette i sitt arbeid med nye regler. Enten man fastholder den tidligere næringsministerens minimum 30% på klima og miljø eller Anskaffelsesutvalget som mener at utgangspunktet er hva som gir resultater i forhold til hva som er målet.

For å komme rundt kompetansemangelen er det lansert utvikling og bruk av standarder. Som er en meget god ide. Men det hjelper ikke så mye om man skal etterkomme kommune-kravet om å bestemme selv. Og det ligger, bevares, en betydelig verdi i å legge beslutningene her lengst mulig ned i systemene. Man vet der hva som er best, den som har skoen på, er det jo noe som heter. Ikke uten grunn. Så det er ikke et uvesentlig, forstyrrende krav som kommer fra det uformelle forumet. Men det er en liten nøtt å knekke for lovmakerne – flere svært viktige hensyn møtes. Uansett hva man vraker, kan man lett tape noe på veien.

Vi venter spent på NFDs løsning.