Dette er ikke innsynsretten tenkt brukt til

Anbud365: Dette er ikke innsynsretten tenkt brukt tilAnskaffelsesdata – et «initiativ» fra konsulentselskapet Tendium – samler anskaffelsesdata fra norske innkjøpere – gratis, som grunnlag for egen business. Nøkkelen er bruk av innsynsretten. Bildet viser et eksempel på hvordan Tendium bruker innsamlede anskaffelsesdata i Sverige. Nå står Norge for tur.

Skriv ut artikkelen

(En Anbud365-kommentar) Norske myndigheter har skapt grunnlag for at et svensk konsulentselskap gratis kan skaffe seg det de ønsker for å drive god business. Grunnlaget som er skapt, er innsynsinstituttet, som lar seg misbruke. I de siste ukene har tallrike innkjøpere i det offentlige – lydig i pakt med nevnte prinsipp – bidratt til å skaffe anskaffelsesdata til det svenske konsulentselskapet Tendium. Denne gratishjelpen kommer på toppen av en allerede krevende arbeidssituasjon – ikke minst som følge av at konkurrenter gjerne vil vite mest mulig om anbudsvinnerne. Tendium gjør ikke noe galt annet enn å skape frustrasjon og gi innsynsinstituttet en skramme i omdømmet. Ikke bra.

En rekke innkjøpere i norske, offentlige virksomheter har de siste ukene stiftet bekjentskap med en henvendelse fra et svensk, såkalt «initiativ», under navnet Anskaffelsesdata. Formålet derfra er å innhente en rekke opplysninger knyttet til gjennomførte anskaffelser, fortrinnsvis de ikke-kunngjøringspliktige. Data fra de som er kunngjort, hentes fra Doffin.

Anskaffelsesdata/Tendium/Myndighetsfakta

Anskaffelsesdata eier fra Tendium, som i egenpresentasjonen fremstilles som et forskningsselskap. Tendium er imidlertid ikke mye forskning, men et konsulentselskap som har spesialisert seg på offentlige anskaffelser. I Sverige samler de allerede innkjøpsdata, og bearbeider rapporter på hva de finner. I sin konsulentvirksomhet er det også ganske sikkert at verdien på deres tjenester øker desto mer faktum/data fra anskaffelser de sitter på. Den svenske søsteren til Anskaffelsesddata heter forresten Upphandlingsdata.

«Hjemmesiden» til Anskaffelsesdata er imidlertid ikke Tendium. Sistnevnte har etablert en egen norskspråklig nettside til sitt «norske» formål, kalt Myndighetsfakta. Ganske lurt fordi det oser jo litt offisielt og viktig av et slikt navn. På Myndighetsfakta skriver Tendium: «Til tross for det offentlige markedets utstrekning finnes det i dag ingen nøyaktig statistikk over Norges samlede offentlige innkjøp og det finnes ingen norsk myndighet som har i oppdrag å samle inn denne informasjonen».

Åpenbar business-ide

På samme side heter det også: «Myndighetsfakta har blitt opprettet for å kunne tilby forskere, journalister, statistikere og allmennheten en oversiktlig og navigerbar database med detaljert informasjon om alle offentlige innkjøp». Ingenting så langt er verd å sette fingeren spesielt på. I en stadig mer digitalisert tidsalder er Tendiums initiativ en åpenbar business-ide, så lenge data-tomrommet i anskaffelsesverdenen her i Norge fremdeles gaper mot oss i all sin utilstrekkelighet. Da er det åpning for privat initiativ, ikke fra et norsk selskap denne gangen, men fra en svensk om har rigget seg til for å kapre norsk marked for innkjøpsdata.

Henvendelsen fra Anskaffelsesdata har skapt betydelig irritasjon hos mange av de innkjøperne som har fått den. Det er arbeidskrevende å besvare den – i tillegg til andre krav om innsyn, både fra de som har saklig interesse, fra tilbudsvinners konkurrenter, presse et. Anbud365 undersøkte for noen år siden omfanget av den samlede innsyns-arbeidsmengde og fant at noen hadde så mye som en hel stilling til å håndtere disse begjæringene. Med mer digitale verktøy er belastningen i dag sikkert noe mindre.

Hva er dette for noe?

Irritasjonen gjelder også, så vidt vi forstår, usikkerheten på hva dette er for noe. I en tid med mye rart i den digitale verden, melder det seg et «initiativ» på norsk fra søsterlandet i øst og utber deg data. Hva i all verden er dette? Og med en tekst som helt åpenbart kan være utviklet via AI. Flere innkjøpere har henvendt seg til Anbud365 med ønske om at vi tar opp denne saken. Hva skal de gjøre? «Initiativet» viser til norske innsynsregler, og norske offentlige ansatte, inklusive innkjøpere, er regeletterrettelige.

Vi har bedt Direktoratet for forvaltning og økonomistyring om en kommentar til dette, men derfra ble det pekt på at dette først og fremst er en innsynssak og dermed ikke naturlig at de mener noe. I skrivende stund har vi tatt saken opp med Nærings- og fiskeridepartementet, og denne kronikken sender vi – i lenkes form – til Stortinget. Straks den er publisert.

Viktig å hegne om innsyns-prinsippet

Hvorfor gjør vi det? Jo, fordi det er svært viktig å hegne om innsyns-prinsippet. Vi har regler som sikrer at eksterne kan kikke offentlig forvaltning i kortene. En slags demokratisk kontroll. Det er et svært viktig instrument som er bredt akseptert, ikke minst i den offentlige anskaffelsesverdenen. «Initiativet» Anskaffelsesdata er ikke noe slikt, men utnytter innsyns-prinsippet og på den måten bidrar til å sette det i vanry.

I all enkelthet skaffer Tendium seg grunnlag for fremtidig business ved å be om en gratistjeneste som skaffer dem gratis råmateriale. Det kan sammenliknes med å drive forretning uten å lønne ansatte, eller få gratis maskinell eller gratis råvare. Å drive business på det grunnlaget gir selvsagt straks god lønnsomhet. De gjør intet galt, det er norske myndigheter som har lagt til rette for en slik mulig utnyttelse av et viktig demokratisk prinsipp.

Ingen gjør noe

År etter år har det vært snakk om å se nærmere på regelverket som regulerer innsynsrettighetene, men lite har skjedd. Det er pekt på at mange markeder benytter innsynsprinsippet til å forsøke å få innsyn i konkurrenters priser etc. ifm anbud. Heller ikke ulovlig, men en ekstrabelastning for de som skal fremstille nødvendig og ønsket materiale, samt noe man kan kalle et misbruk av et viktig prinsipp ment for noe helt annet.

Da Nærings- og fiskeridepartementet satte i gang Anskaffelsesutvalget var det ikke i mandatet spesifikt å ta for seg utfordringene knyttet til innsyn i anbudsprosesser. Og utvalget selv opplyste at de ikke hadde tid til selv å kikke på det. De måtte skynde seg slik at regjeringen fikk nok materiale til å legge frem ny lov for valget i 2025. Holde valgløfter er viktig, det også.

Gratis business-grunnlag

For en god del år siden var situasjonen liknende i Danmark. Belastningen på innkjøperne ble så stor pga pågang fra konkurrentene til anbudsvinnerne med ønske om å se på vilkår, priser etc. Da tok danske myndigheter grep. Så langt har ikke norske myndigheter tatt noe som kan kalles grep på anskaffelsesområdet.

Innsynsretten må selvsagt ikke innskrenkes. Det ønsker ikke vi, det ønsker knapt noen. Ikke det dette handler om. Spørsmålet er hensiktsmessigheten av å benytte innsynsprinspippet som verktøy til å skaffe seg gratis materiell som grunnlag for privat business. Sett med forretningsdrivende er dette selvsagt glimrende, og når de benytter seg av prinsippet til sine formål, gjør de selvsagt intet galt. Men de setter de som skal hegne om prinsippet – les myndighetene – i et dårlig lys, nær sagt en gapestokk. Hahaha, takk for at det offentlige skaffer oss gratis grunnlag for lønnsomhet. Ikke sant.

Frustrasjon og skår i omdømmet

Samtidig plages de som skal praktisere prinsippet. Så vel formål som arbeidsbelastning knyttet til slike henvendelser er egnet til å skape frustrasjon. Mye frustrasjon. Fullt forståelig. Selve prinsippet får et skår i sitt omdømme. Helt unødvendig.

En helt annen og litt kuriøs side er at dersom Anskaffelsesdata får fortsette og får respons, kan jo Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) etter hvert kjøpe anskaffelsesdata fra Tendium. Da slipper de selv å samle inn dataene. Eller de kan selvsagt samle data parallelt med Tendium – og eventuelt andre konsulentselskaper som etter hvert våkner. Kostnadsbildet da for det offentlige?

Gjøre det mindre lønnsomt?

Det er en ting som får business til å tenke grundigere enn ellers, og det er lønnsomheten. Reduseres mulighetene for lønnsomhet avtar interessen for prosjektet. På Myndighetsfakta pådrar Tendium seg et visst samfunnsansvar for sin innsamlingsvirksomhet. Ja, sikkert riktig inntil marginene blir for små. Lenger strekker ikke dette ansvaret seg.  Anskaffelsesdata ville sikkert dempe – om mulig stoppe – sin aktivitet om det kostet penger å få ut ønskede data. Slik er det ikke i dag.

Når reagerer myndighetene? Når skal man bidra til å holde innsyninstituttet i hevd og ikke påføre det stadige småskrammer? Evnen og muligheten til å gjøre noe er jo åpenbart tilstede. Utvilsomt. Da må det være viljen det skorter på. Greit å vite.

Bli den første til å kommentere på "Dette er ikke innsynsretten tenkt brukt til"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.