Av advokat Tore Frellumstad, Abelia
Dagen etter 1. april fremsettes en av de mest bisarre påstander her på Anbud365. Det blir hevdet at innsynsretten ikke egentlig er tenkt brukt til noe som helst og at retten kan fjernes som et samfunnsøkonomisk sparetiltak. Utsagnet bør tas på alvor og ikke stå uimotsagt.
Innsynsretten er en av de viktigste grunnstener i demokratiet og er derfor nedfelt i Grunnlovens kapittel om menneskerettigheter. I Grunnloven § 100 om ytringsfrihet fremgår følgende følgende i femte ledd:
«Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer.»
Bestemmelsene om rett til innsyn finnes i offentlighetsloven. Formålet med loven er å legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig, for slik å styrke informasjons- og ytringsfriheten, den demokratiske deltakelsen, rettssikkerheten for den enkelte, tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmennheten. Loven skal også legge til rette for viderebruk av offentlig informasjon.
Det bør være unødvendig å understreke at dersom innsynsrett og åpne prosesser utfordres, så er vi på god vei mot et regime ingen burde ønske seg.
Staten forvalter milliardbeløp gjennom offentlige anskaffelser. Når myndighetene og offentlige organer bruker felleskapets midler, så bør alle se behovet for åpenhet. For å sikre en rettferdig konkurranse, forebygge korrupsjon og styrke tilliten til forvaltningen, gir offentlighetsloven allmennheten rett til innsyn i disse prosessene.
Gjennom loven kan både journalister, næringsliv og privatpersoner få tilgang til sentrale dokumenter knyttet til offentlige innkjøp, slik som konkurransegrunnlag, tilbud og kontrakter. Dette behovet er helt reelt og diskusjonen bør handle om mer åpenhet kan og ikke mindre.
Dersom offentlige oppdragsgivere synes at retten til innsyn er plagsom, så er et konkret forslag å utarbeide et langt bedre statistisk materiale enn det som i dag er tilgjengelig. Det ble hevdet i innlegget at mange av innsynsbegjæringene kommer fra et svensk foretak. I Sverige er man vant til en vesentlig bedre oversikt over offentlige anskaffelser enn det tilfellet er her.
Upphandlingsmyndighetens statistikk dekker flere sentrale områder som gir innsikt i hvordan offentlige innkjøp gjennomføres. Den omfatter blant annet antall kunngjorte anskaffelser, som viser hvor mange offentlige innkjøp som er annonsert, samt konkurranse og anbud, der statistikken kartlegger hvor mange tilbud som gis per anskaffelse og hvordan konkurransen utvikler seg over tid.
Videre inneholder statistikken en sektoranalyse, som identifiserer hvilke bransjer og CPV-koder (Common Procurement Vocabulary) som er mest representert i anskaffelsene. Den belyser også overprøvinger, altså hvor mange anskaffelser som blir utfordret juridisk, og hvilke sektorer som oftest blir gjenstand for tvister. Til slutt gir statistikken oversikt over anskaffelsesverdier, som omhandler omsetning og budsjettfordeling innen offentlige innkjøp, og bidrar til å synliggjøre den økonomiske betydningen av anskaffelsene.
Det finnes velbegrunnede begrensninger i retten til innsyn og åpenhet, men bekvemmelighetshensyn for offentlige oppdragsgivere gir heldigvis ikke grunnlag for innskrenkninger.
Bli den første til å kommentere på "Irriterende menneskerettigheter"