Skal avgjøre om overfakturering ved IKT-kjøp kan være ulovlig statsstøtte

Etter utallige rettstvister i en årrekke er et nytt kapittel i kjølvannet av en IKT-rammeavtale Bodø kommune i sin tid inngikk, i gang. Det gjelder et spørsmål om Atea, som fikk kontrakten, har overfakturert kommunen. Første skritt er å få avgjort om det dreier seg om ulovlig statsstøtte, og det skal EFTAs overvåkingsorgan (ESA) se på. Bodø kommune utelukker ikke at noe slikt kan ha vært tilfelle. Det er konkurrenten til Atea om rammeavtalen som har bedt om en slik avklaring. Er det ulovlig statsstøtte krever de at det overfakturerte betales tilbake. Det kan i så tilfelle dreie seg om millionbeløp.

Det er BraatheGruppen som har klaget Norge inn for ESA for ulovlig statsstøtte, fremgår det av dokumenter Anbud365 er gjort kjent med. Påstanden er altså at Atea har overfakturert kommunen for kjøp av IT-utstyr.

Statsstøtte

Det fremgår av svar på spørsmål fra EFTAs overvåkingsorgan at Bodø kommune ikke avviser at de har bidratt med statsstøtte til Atea ved å overkompensere ved varekjøp over en rammeavtale. Kommunen ber ESA vurdere om dette er tilfelle. Hvis ESA finner at overkompensasjonen utgjør statsstøtte, ber den norske regjeringen ESA om å vedta en tilbakebetalingsordning.

Avisa Nordland skriver at saken stammer fra en konflikt tilbake i 2015, da det daværende Bodø-selskapet Itet konkurrerte med Atea om en IT-avtale som sistnevnte vant i 2017. Senere ble Itet kjøpt opp av BraatheGruppen. Rammeavtalen ble inngått av Bodø kommune på vegne av Samordna inn kjøp i Salten (SIIS), der 12 kommuner er med.

Liste over nettopriser

I løpet av anskaffelsesprosessen holdt Bodø kommune en Q&A-runde ifm konkurransen, heter det i Norges svar til ESA. I denne spørsmål og svar-runden ble det uttalt at alle tilbydere skulle levere en liste over nettopriser med sine tilbud, slik at kommunene kunne kontrollere om prisene fakturert i kontraktsperioden var i samsvar med tilbudet. Dette ville effektivt latt kommunen se påslaget tatt av leverandøren under rammeavtalen.

Selv om kommunen hadde bedt om en liste over nettopriser fra alle økonomiske aktører, inneholdt det vinnende anbudet – fra Atea – ikke noen slik liste. Således ble den tiltenkte måten å kontrollere leverandørenes påslag på, ikke tilgjengelig for kommunene. Dette resulterte i en rettstvist mellom Bodø kommune og tilbyder rangert som nr. 2, iTet AS/Braathe AS), hvor sistnevnte ble tildelt erstatning ved Hålogaland lagmannsrett i november i 2022 som følge av at Atea skulle ha blitt avvist fra konkurransen.

Tvilte på prisene

Ved ikke å levere en nettoliste som Bodø hadde bedt om, fikk Atea muligheten til å tilby lavere priser i sitt tilbud og til å øke disse prisene etter inngåelse av avtalen, og således oppnå et konkurransefortrinn som var uoppnåelig for tilbydere som lojalt leverte en liste over nettopriser. Når det gjelder selve forvaltningen av rammeavtalen hadde Bodø kommune alvorlig tvil om Ateas priser samsvarte med det Atea opprinnelig hadde tilbudt og til markedsverdien av varene.

I de offentlig tilgjengelige dokumentene er alt som heter priser og fortjenestemarginer sladdet. Men Bodø har laget anslag over hvor store beløp de har kjøpt over avtalen, og dersom antakelsen om at Atea har overfakturert, er det gjort en beregning i svarbrevet til ESA om hva dette vil ha beløpet seg til.

Betale tilbake

Ifølge Avisa Nordland skal Bodø kommune i forbindelse med ESA-saken beregnet at de alene kjøpte IKT-utstyr for cirka 112 mill. Selv en prosentvis liten overfakturering vil dermed gi millionbeløp.

BraatheGruppen mener Atea skal betale tilbake det som overfaktureringen utgjør. For å få stadfestet konkrete opplysninger om overfaktureringen tok BraatheGruppen veien om ESA. Bodø kommune kommenterer overfor Avisa Nordland at de ikke har ikke fremmet krav overfor Atea. Kommunen finner det hensiktsmessig å avvente konklusjonen til ESA om det har funnet sted en overfakturering.