(En Anbud365-kommentar) Habilitet er noe man skal verne om i offentlige anskaffelser. Selv grunnlag for påstand om slikt, bør ryddes av veien, om mulig. Innrømmer at det ikke er så helt greit, men anledningen er der i pågående lovarbeid. Som nå er i innspurten. Men så er det den besværlige virkeligheten. Som f.eks. at arkitekter og rådgivere er til tjeneste under forbedredes av en anskaffelse og vil ofte gjerne være med i anskaffelser. I dag er det rett til å avvise hvis graden av habilitet blir for stor. Forslaget som vurderes nå, er om dette skal erstattes med plikt. Arkitektbedriftene har slått alarm. Anbud365 er enig, konsekvensene av endringen kan bli store og gi oss mindre effektive anskaffelser. Samtidig er det en relativt liten «tue» i anskaffelseslandskapet.
Hvorvidt det kommer forslag til ny anskaffelseslov i vår, er i skrivende stund, fremdeles uklart. Anbud365 har spurt Nærings- og fiskeridepartementet, og svaret fra deres utmerkede kommunikasjonsavdeling: «Næringsministeren har uttalt at det skal legges frem en lovproposisjon for Stortinget i tide til behandling før sommeren. Det er fremdeles målet».
Rådgiverhabilitet
Samtidig finnes saken hverken på Stortingets eller regjeringens liste over planlagte saker til Stortinget i vårsesjonen. Fristen for å få behandlet en sak i Stortinget i vår løp ut 10. april. Lovforslag som kommer etter dette kan ikke påregnes å bli behandlet i vårsesjonen, fremgår det av Stortingets forretningsorden §47. Kilder med gode kontakter mener dessuten at loven ikke settes i kraft først 1. januar 2026.
I påvente av lovbehandlingen kom vi over et høringssvar fra Arkitektbedriftene til Anskaffelsesutvalgets utredning nr. 2. Blant de forslag som engasjerte organisasjonen var rådgiverhabilitet, og spesielt at nevnte utvalg har foreslått å endre avvisningsreglene. I dag er det en avvisningsrett, utvalgets forslag lyder på innføring av avvisningsplikt. Utvalget går også inn for å endre fra «urimelig konkurransefordel» til «urimelig konkurransevridning».
Takke nei til bønn om hjelp
Utgangspunktet for Arkitektbedriftene er det faktum at mange arkitekt- og rådgivningsfirmaer er engasjerte i flere faser i en anskaffelsesprosess. Det kan være i et forprosjekt eller andre oppdrag tidlig i prosessen, eventuelt også som rådgivere når oppdragsgiveren skal sette sammen konkurransedokumentene. Men så vil de jo gjerne delta i selve konkurransen også.
Arkitektbedriftene skriver i sitt høringssvar at det vil medføre at terskelen for avvisning senkes for disse tilfellene og kan få den effekt at leverandører kan komme til å takke nei til å gi råd og ta oppdrag i tidlig fase, dersom de ikke har mulighet til å delta i konkurransen om det videre oppdraget. Spesielt når dette kombineres med avvisningsplikt, understrekes det. Dette kan potensielt få store konsekvenser da svært mange bestillere er avhengige av bistand i tidlig/innledende fase for å gjennomføre gode og riktige anskaffelser.
Konkurransevridning
Før avvisning skal skje, fremgår det av Anskaffelsesutvalgets forslag, skal det vurderes om den mulige, urimelige konkurransevridningen som aktivitet i anskaffelsesprosessen før kunngjøring kan avhjelpes med såkalte «mindre inngripende tiltak». I tillegg skal oppdragsgiver gi leverandøren en mulighet til å sannsynliggjøre at deltakelsen i forberedelsen ikke vil medføre en konkurransevridning. Arkitektbedriftene mener et «urimelig» mangler her.
I prinsippet skiller ikke situasjonen på rådgivnings- og arkitektsiden seg fra tilsvarende i andre bransjer. Habilitetshensyn må veie tungt og vernes om – det har med tillit til det offentliges forvaltning av fellesskapets penger. Selvsagt kan man ha forprosjekter i spørsmål om bilkjøp også, man kan trekke inn en eller annen bilfaglig konsulent til hjelp. Etc.
Må tenke seg grundig om
Det gjøres i alminnelighet ikke, dels fordi markedsdialog gjerne benyttes, dels fordi oppdragsgiveren ofte har kompetanse innomhus. Men i bygg og anlegg inngår gjerne arkitekt- og rådgivningstjenester også i prosjektet, enten som selvstendige kjøp eller som deler av en entreprise. Dette er spesialkompetanse som ikke mange offentlige virksomheter besitter, og det gjelder dessuten gjerne tidlige valg mellom alternativer som omfatter både fag og reguleringer.
Det er det Arkitektbedriftene peker på i sitt høringssvar. Innføres plikt til å avvise med mindre «mindre inngripende tiltak» eller en form for sannsynliggjøring taler imot, kan det få store konsekvenser, heter det. Bestillere er i mange tilfeller avhengig av slik hjelp tidlig i prosessen for å treffe blink med sine anskaffelser. Det er klart at rådgivere og arkitekter vil måtte tenke seg ekstra grundig om dersom Anskaffelsesutvalgets forslag blir lov. I hvert fall hvis selve oppdraget i seg selv frister.
Smalere nåløye
Nåløyet som skal passeres for ikke å bli avvist, blir jo i tilfelle enda smalere. Konkurrentene vil sikkert passe på at oppdragsgivere ikke tøyer dette nåløyet. Mange kan finne ut at fremtidens sysselsetting innebærer et valg – enten bidra i forkant eller droppe det og delta i konkurransen. Avvisningsrett er det i dag, men «plikt» er noe helt annet. Og de bransjen dette gjelder, har annet å ta seg til enn å se hvordan de kan smyge seg gjennom det potensielt nye nåløyet.
I vesentlig grad gjelder dette i hverdagen anskaffelser med en verdi over EU/EØS-tersklene. KOFAs mandat innebærer ikke all verdens interesse av hva som foregår under disse tersklene. Og om, som Anskaffelsesutvalget tar til orde for, anskaffelser under disse tersklene skal frigjøre seg for de grunnleggende EU-prinsippene er det jo ikke sikkert at «fra rett til plikt» kommer til å bety så mye i praksis. Når katten er ute, danser jo som sagt musene på bordet.
Grunntanken
De er jo ikke tilfredsstillende for en bransje å mene at det er godt nok i fremtiden å leve på en ordning de ikke liker, men som de likevel får noe ut av fordi samfunnet ikke kontrollerer effektivt. I et lite land som vårt er det heller ikke all verdens tilgang på alle yrkesgrupper, det er lite å ta av, og da – hvis forslaget blir lov – må «amatørene» hos noen oppdragsgivere greie seg selv. Vi leser i Arkitektbedriftenes høringssvar at man ser for seg en ille utvikling. Ikke utenkelig, vil vi tro …
Den ideale fordring skal man selvsagt forsøke å strekke seg etter. Ryddige prosedyrer knyttet til habilitet slik at mest mulig tvil feies til siden er en slik utfordringer. Som nevnt, er det flere grunner til at dette er en viktig side ved offentlige anskaffelser. Men slike anskaffelser skal også være effektive, de skal husholdere med de offentlige midlene på best mulig måte. Det er grunntanken ved et anbudssystem.
130 habilitetssaker
Når det gjelder arkitekt- og rådgivertjenester ser vi at det kan hevdes at Anskaffelsesutvalgets forslag avviker fra grunntanken. Konsekvensene kan bli feil i anskaffelsesprosessen som fordyrer, medfører økt belastning på klage- og domstolsinstituttene osv. Om det er mer effektiv anvendelse av offentlige midler kan, i det minste, diskuteres.
Ved å søke på KOFAs nettsider med «habilitet» får vi frem at klagenemnda i sin levetid har behandlet 130 saker, på de drøyt 20 årene den har eksistert. 6-7 saker i året i snitt, noe som er en svært liten prosentandel av hva nemnda har hatt av saker samlet sett på disse årene. Det er jo tusenvis. Og ved et raskt blikk på de 130 finner vi at det ikke er mange som dreier seg om vår problemstilling her.
Mye annet å rydde opp i
Vi står overfor en viktig, grunnleggende problemstilling – vern om habilitet i offentlige anskaffelser. Men så er det spørsmål om vi på denne saken lett kan kaste barnet ut med badevannet. Vi har stor sans for prinsipiell tenkning, men en viss tilpasning til virkeligheten og konsekvensene av grep er vi enda større tilhengere av. Uaktet hva teoretikerne måtte mene.
Regjeringen har mye annet å rydde opp i i sitt lovarbeid. Vi minner f.eks. om miljø- og klimakrav som være slik at man når resultater eller som en «handlekraftig» minister lanserte – uten å vite om kravene virket.
Bli den første til å kommentere på "Om habilitet i prinsippet eller i praksis"