(En Anbud365–kommentar) To spennende artikler med og om innovasjon var representert blant de aller mest besøkte på Anbud365 i året 2016. I bredere forstand et positivt tegn. Innovasjon er høyt politisk prioritert, men det er heftet risiko ved å prøve seg. Kostnader og feil regelbruk er stikkordene. Er det noen grep mot dette som kan fungere som «redningsbøye» uten at det utvikler seg en «sovepute», tro?
Vi presenterte i uken en liste over de mest besøkte artiklene på Anbud365 siden starten 10. mars og ut året 2016. Ikke uventet preges listen av regelverk, Kofa og juridisk pregede problemstillinger. Spillereglene og tolkningen av dem har jo fundamental betydning. Gjør man ikke sine operasjoner riktig, følger lett en serie direkte og indirekte konsekvenser – i flere tilfeller til betydelig kostnad.
Også to «innovasjonssaker» var å finne på listen vi publiserte. Den ene var Avinors førerløse brøytebiler på flyplassene, den andre Nye Veiers «best value procurement»–prosjekt.
Innovasjon er lesestoff
Førerløse brøytebiler på en flyplass har selvsagt leserappell ut over at det dreier seg om en innovativ anskaffelse. «Best value procurement» representerer ingen innovativ anskaffelse i ordets brukte forstand, men er utprøving av en mye omtalt, spennende metode. At de to figurerer høyt oppe på en liste med om lag 440 artikler er uansett utgangspunkt spennende. Mange vil nok lese om noen som tar sjansen – risikoen – med å prøve noe nytt. Lære, tenke – og kanskje forhøre seg nærmere før man hiver seg på selv.
Å gjøre noe som er utenfor en innkjøpers eller leverandørs komfortsone innebærer i hovedsak to former for risiko. Det ene er følelsen i bakhodet at det kan komme til å gå galt, og hva slags kostnad medfører det, både i penger og prestisje? Den andre barrieren er regelfortolkerne. Lovens bokstav, som det heter, er i mange tilfeller ingen presis bokstav. Derav mange ulike tolkninger og advarsler om det samme. Hva gjør man da om ens nærmeste lovfortolker (juridisk rådgiver e.l.) frykter at prosjektet kan havne i Kofa?
Juss og økonomi
Akkompagneres dette av trange budsjetter, advarsler fra økonomiavdelingen o.l. skal man være en tøff fagavdeling og innkjøper om man står på sitt og gir seg i gang med en innovativ anskaffelse – eller en anskaffelse som kan føre til innovasjon.
Dette er noe av bakgrunnen for at Stortinget har bet regjeringen komme tilbake med forslag til hvorledes man økonomisk håndterer dette med å ta risiko. Offentlig forvaltning er ikke blant de mest kjente i gruppen av risikotagere, men dersom innovasjon er så viktig og dersom offentlige anskaffelser er et utmerket verktøy til å få slik, må man ut på «glattisen». For Stortinget og regjeringen har utallige ganger lovprist dette med innovasjon. Og forsiktigheten i offentlig forvaltning er også et holdningsspørsmål – i grunnholdning er man forsiktig med det som kalles skattebetalernes penger. Et politisk talekor om innovasjonens fortreffelighet for konkurranseevne, arbeidsplasser osv. er ikke nok til å friste de sindige – og de overveiende fornuftige, ut av trygghetssonen. Men en kompetent, kunnskapsrik innkjøper kan spille en sentral rolle i å bevege de som skal legge ut anbud som skal føre til innovasjon.
«Redningsbøye», ikke «sovepute»
Nasjonalt program for leverandørutvikling har for mange vært en god støtte i arbeidet med å få fram innovative produkter. Det har Stortinget og regjeringen vist i konkret handling. Men det trengs nok noe mer, dels holdningskampanjer, dels noe som kan ta noe av den økonomiske/finansielle byrden ved innovative fremstøt av skuldrene til den offentlige forvaltningen. Hvis det går galt, så er «redningsbøyen» – ikke «soveputen»! – på plass.
Bli den første til å kommentere på "Om innovasjon, «redningsbøye» og «sovepute»"