(En Anbud365-kommentar) En god start kan bety godt fullført. I forslaget til endret anskaffelseslov lanserer regjeringen to forslag som peker i retning av et enklere regelverk. Men hva som blir de øvrige, konkrete forenklingene, sies det intet om. Rett nok skal det begynne å arbeides, men så kommer noe iskaldt vann nedover hodene: Først retorisk – hva betyr forenkling egentlig? Så pekes det på at EU er i gang med å revidere sine anskaffelsesdirektiver – kanskje ikke verd å forenkle så mye før det er ferdig? Om fire-fem år. Selv om EU-arbeidet betyr forsvinnende lite. Det iskalde vannet vi snakker om, kan være for å kjøle ned de altfor masete og optimistiske, men også oppfattes som byråkratiske sperresteiner i veien for innkjøpere og leverandører som øyner håp etter år med krevende regelverk.
En av regjeringens hovedmålsetninger med revisjonen av anskaffelsesregelverket er forenkling. Det gjør regjeringen klart i forslaget til ny (endret) anskaffelseslov, som nå ligger i Stortinget. Planen er at loven skal tre i kraft ved kommende årsskifte.
Mange, men små
Vi synes vi simpelthen hører de mange gledesropene, sukk av lettelse etc. når dette prosedyreregelverket skal bli enklere. Anskaffelsene under EØS-terskelverdi utgjør omtrent 75% av offentlige anskaffelser i antall. Den samlede kontraktsverdien av disse anskaffelsene er mindre enn ti prosent av de totale estimerte kontraktsverdiene. Og de færreste av disse har interesse ut over landegrensene – kanskje med unntak for noen av de norske offentlige virksomhetene som ligger nær svenskegrensen.
Vurderingen, slik den fremkommer i forslaget, er at de EØS-rettslige prinsippene under EØS-terskelverdi kan være til hinder for forenkling av anskaffelser som ikke reguleres av EØS-retten. – De EØS-rettslige prinsippene er utviklet med henblikk på anskaffelser med grensekryssende interesse, og er ikke utformet for nasjonale anskaffelser som kun har en intern interessesfære, slås det fast.
Trekker ut proppen
Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) skriver i lovforslaget at de tar sikte på nettopp å forenkle det forskriftsfestede regelverket for anskaffelser under EØS-terskelverdi. Over disse tersklene er det EU som bestemmer og her kan norske lovgivere bidra lite. Slik anskaffelsesloven er utformet i dag, er det enkelte bestemmelser som vanskeliggjør forenklingsgrep, heter det. For å kunne gjennomføre de foreslåtte forenklingsgrepene i forskrifts form, er det nødvendig å endre enkelte bestemmelser i anskaffelsesloven.
Det NFD tenker på, er forslaget om å oppheve anskaffelsesloven § 4, som er «proppen» som stenger. Den lyder i dag slik: «§ 4.Grunnleggende prinsipper Oppdragsgiveren skal opptre i samsvar med grunnleggende prinsipper om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet.»
Samtidig understrekes det at opphevingen ikke ment å innebære en materiell endring av rekkevidden av forvaltningsrettslige regler om f.eks. habilitet og taushetsplikt eller øvrig bakgrunnsrett. Og selve kardinalspørsmålet løftes opp:
Et kardinalspørsmål
Hvilke grep som fører til forenkling, er imidlertid et spørsmål som ikke har et klart svar. Et gjennomgående spørsmål er hvorvidt det er en stor grad av handlefrihet eller klare og detaljerte prosedyreregler som gir størst forenklingsgevinst.
Ja, det er sant som det er skrevet. Og et skråblikk på debatten viser at forventningene spenner fra en ny, så presis forskrift som råd er der det mest som i dag er ullent, fremtrer som utvetydig og klart for alle – til en tilværelse der konkurranse ikke trenges, man «gifter» seg f.eks. med hoffleverandøren.
Vi får ikke vite så mye om hvilke konkrete forenklinger det tenkes på ved lesingen av lovforslaget. Får regjeringen Stortinget med seg på å trekke ut proppen i §4 – og det gjør de ganske sikkert – skal departementet begynne med sitt forenklingsarbeid. Så vi må nok vente på hva slags forenklinger det blir.
Transaksjonskostnader
NFDs utgangspunkt er transaksjonskostnadene knyttet til anskaffelsene under EU/EØS-tersklene. Det er et betydelig potensial for å redusere disse for anskaffelser av mindre størrelse, heter det. Perspektivet er altså det samfunnsøkonomiske, som jo – med den enkelte anskaffelse som utgangspunkt, minner om de mange små å’er som til slutt blir en stor elv.
En forenkling kommer imidlertid med lovforslaget, og det er hevingen av anskaffelseslovens innslagspunkt fra NOK 100 000 til 300 000. Det betyr en god del for mange mindre virksomheter, ikke minst kommuner – og for småleverandører rundt i det ganske land. Distriktsvennlig er denne forenklingen, vil vi tro. Jordbruk og kjøpmannen i bygda kan se muligheter her, om kommunen velger en politikk som prioriterer lokale. Anbud365 erfarer at mange av de anskaffelsesstrategiene som er vedtatt rundt omkring i det siste, varsler prioritering av kjøp fra lokale.
EU i gang med revisjon
Så har det seg slik at EU er i gang med en revisjon av sine anskaffelsesdirektiver. Slikt vil ta tid, EUs vedtakskjede er langdryg og ikke enkel. I tillegg skal hvert av medlemslandene markere seg og skrive hjem til sine velgere at se, hva vi fikk til. Ved starten av slike revisjoner har det alltid kommet begeistredes ytringer og krav fra EU-hold og medlemsland-hold om at nå må tiden være inne for å ta et virkelig forenklingsgrep. Om man har lykkes, har ikke vi grunnlag for å mene så mye om – våre øyne er ikke innstilt slik at vi kan skimte de altfor små tegn i sanden.
Slik blir det nok denne gangen også. Trolig er de ferdig nærmere 2030.
Oppsiktsvekkende nok skriver regjeringen i forslaget til endret anskaffelseslov at man pga dette revisjonsarbeidet vil den avvente med ytterligere endringer til dette arbeidet er ferdigstilt. Hva er grunnen til det, skulle ikke fjerningen av § 4 nettopp åpne for at man nå kan sette i gang forenklingsarbeidet under EU/EØS-tersklene? Og vi er ikke alene som å stille spørsmålstegn:
KS: Behøver ikke vente
KS vil bemerke, heter det fra det hold, at regjeringen ikke behøver å avvente Europakommisjonens arbeid med revidering av direktivet før innføring av forenklede regler under EØS-terskelverdi, da dette uansett ligger innenfor det nasjonale handlingsrommet. En forenkling under EØS-terskelverdi er et kjærkommet grep i et ellers komplisert regelverk og vil bidra til å ta ned den administrative byrden for offentlige innkjøpere. Det vil dessuten kunne ta lang tid før nytt anskaffelsesdirektiv er på plass.
Om det er juridiske momenter ute og går her, er de så perifere og lette at ikke KS’ sine drevne advokater synes å legge stor vekt på dem i sine vurderinger.
Det er også et synspunkt det er vanskelig å forsvare overfor de mange innkjøpere og leverandører som sliter med regelverket. Nei, dere må vente med forenklingene vi lover dere, til ca. 2030, fordi EU arbeider med sine direktiver – som ikke skal bety noe for nasjonale anskaffelser under terskelverdiene. Som det fremgår av lovforslaget.
Må vurderinger til
Det er forståelse for at vurderinger må til før konkrete forenklingsforslag kommer. Og noen av disse kan sikkert være vanskelige, en avveining trengs før man kan konkludere. Men å sette i gang med en gang, selv det tar tid før resultatene kommer, er noe helt annet enn å vente med mye eller litt flere år fremover. Spesielt når det som kommer fra EU trolig ikke betyr så mye i det norske forenklingsarbeidet.
Vi er også skeptisk avventende til hva som kommer ut av dette med forventningsspriket som departementet selv bringer på bane: Fritt frem for det meste eller lang rekke av presise regelformuleringer. Her kan man velge å utrede hvilken strategi man skal legge seg på, eller velge en svært pragmatisk tilnærming. Dessuten er vi engstelig for at de som skal skape forenklingene i liten grad selv har vært innkjøpere eller leverandører og av den grunn nærmer seg problemstillingen ad rent teoretisk vei. Selvsagt må forenklingene holde vann målt opp mot norsk rett.
Alle gode ting blir tre?
Vi vil nok velge å vente med et hvert begeistret utrop til vi ser hva som kommer. Om praktikerne opplever det som kommer som forenklinger.
Men, la oss håpe at alle gode ting er tre: Heving lovens innslagspunkt representerer en forenkling for mange, fjerning av lovens § 4 åpner for forenklinger – men så var det de konkrete forenklingene, da. Vil de være slik at alle gode ting blir tre?
Bli den første til å kommentere på "Forenklinger: To skritt frem, men så …"