Offentlige anskaffelser, et hull i Norges sikkerhet?

Av partner Erik Førde, manager Benedicte Johannesen og rådgiver Ali Seena Jamali – alle Inventura

I vår ble spørsmålet om kjøp av kinesiske busser løftet i Stortinget, og høstet mye oppmerksomhet. Dette er én enkeltsak, og det finnes flere lignende. Norge trenger er en tydelig og helhetlig tilnærming til sikkerhet og beredskap i anskaffelser. Offentlige innkjøp må bli et verktøy for sikkerhet, ikke en kilde til sårbarhet.

Sikkerhet i fokus

Altfor ofte vurderes sikkerhet som et tilleggshensyn, noe som først kommer inn mot slutten av anskaffelsesprosessen, etter at pris, miljø og sosiale forhold er vurdert. Denne rekkefølgen er uheldig. Sikkerhet må være en integrert del av hele prosessen, fra behovsavklaring til kontraktsinngåelse. Når offentlige virksomheter kjøper teknologi fra leverandører i land med sikkerhetspolitiske utfordringer, uten grundige risikovurderinger utsetter vi oss for unødvendig risiko.

Tillit, kontroll og beredskap

Det handler ikke bare om økonomi, kvalitet og miljø. Det handler om tillit til systemene vi bygger, kontroll over teknologien vi bruker, og nødvendig beredskap for å håndtere kriser. Nasjonal sikkerhetsmyndighet har flere ganger påpekt at mange offentlige virksomheter mangler risikovurderinger før anskaffelser. Dette gjør det vanskelig å identifisere sårbarheter og avhengigheter, truslene tas først på alvor når det er for sent.

Innkjøp må styrkes

Innkjøpsmiljøene i offentlig sektor er presset på tid og kostnader, og ikke organisert for å håndtere risikovurderinger og nye sikkerhetskrav. For at sikkerhetsarbeidet skal lykkes, må innkjøpere få bedre støtte – både i form av kompetanse, kapasitet og klar veiledning. Det bør settes av egne ressurser i virksomhetene til å håndtere sikkerhetsvurderinger. I tillegg må nasjonale myndigheter utvikle felles standarder og praktiske verktøy som kan brukes i det daglige arbeidet.

Fra dokumenter til sikkerhetskultur

Det er positivt at regjeringen jobber med strategier og veiledere, men dokumenter alene er ikke nok. Vi trenger en kultur der sikkerhet og beredskap er en naturlig del av alle anskaffelser. Risikovurderinger må gjennomføres før store innkjøp – ikke i etterkant. Sikkerhet må forankres i ledelsen, inngå i budsjettarbeid og kompetanseplaner, og være en del av dialogen mellom ledere og fagfolk.

Samarbeid og informasjonsdeling

For å lykkes må innkjøpere, sikkerhetsmiljøer og leverandører samarbeide tettere. Mange etterspør tryggere kanaler for å dele informasjon og diskutere risiko. Offentlige oppdragsgivere må få tilgang til relevant kunnskap og vurderinger som kan ligge til grunn for valg og avvisninger. Dette krever tillit, åpenhet og en felles forståelse for hva som står på spill.

Veien videre

Offentlige anskaffelser må bli en del av byggeklossene Norge bygger sikkerhet og beredskap med. Det krever vilje, økonomi, kompetanse og en ny måte å tenke på. Vi må prioritere sikkerhet høyere, bare da kan anskaffelser bidra til et tryggere samfunn.