Oslo snur, justerer renholdskontrakter etter råd fra NHO-forening

Oslo kommune har lyttet til NHO Service og Handel og justerer renholdskontrakter (NS 8431). – Dette er ikke bare en teknisk justering. Det er et viktig politisk og forvaltningsmessig signal om at kommunen forstår verdien av å beholde seriøse leverandører. Kommunen viser seg som en samfunnsansvarlig innkjøper. Vi håper andre kommuner vil gjøre det samme, Vegard Einan, adm.dir. i NHO Service og Handel.

NHO Service og Handel er NHO-fellesskapets største landsforening med over 7.200 medlemsbedrifter.

– NS 8431 er standardkontrakten for kjøp av renhold. Denne er basert på en prisindeks hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som i lengre tid ikke har reflekter det tjenester faktisk koster. For 2025, ble indeksen helt ubrukelig til dette formålet. SSB har nå supplert indeksserien, og når vi påpekte de negative konsekvensene lyttet Oslo kommune og endrer nå praksis, sier Vegard Einan. 

Bekymret over prisutviklingen 

Renholdsbedrifter, som leverer tjenester til Oslo kommune, har lenge uttrykt sterk bekymring for hvordan prisjusteringen i standardkontrakten NS 8431:2015 er blitt praktisert. Stridens kjerne har vært bruken av en indeks fra SSB som totalt svikter. Den fanger ikke opp lønnsutviklingen i renhold – en sektor der kostnadene i stor grad er styrt av allmenngjort tariffavtale.  

Indeksen som har vært brukt er SSB-tabell 11119. Den inkluderer blant annet prisutvikling på politisk bestemte tjenester som barnehager og SFO. Disse har hatt prisnedganger de siste årene, noe som har presset indeksen kunstig ned.  

For 2025 lå reguleringen an til å gi en prisøkning på bare 0,8 prosent – samtidig som lønnskostnadene i bransjen øker med minst 4,4 prosent. I 2024 var lønnsveksten over 5,2 prosent, og også da var spriket mellom tarifflønnsregulering og kontrakten betydelig. NHO Service og Handel mener at slike sprik ikke er bærekraftig og gir ingen fremtid for samfunnsansvarlige bedrifter. 

Et viktig politisk signal 

-Dette er ikke bare en teknisk justering. Det er et viktig politisk og forvaltningsmessig signal om at kommunen forstår verdien av å beholde seriøse leverandører, og at slike virksomheter må kunne regne med en viss økonomisk forutsigbarhet for opprettholdelse av et forsvarlig leverandørforhold, sier Einan.  

-Det handler også om respekt for virksomheter som følger lov- og tariffpålagte vilkår – og som i tillegg forplikter seg til krevende seriøsitetsmodeller, som Oslomodellen eller andre kommunale seriøsitetsmodeller, sier Einan. 

Utilsiktede konsekvenser  

Advokat og spesialrådgiver Henrik Bjørge i NHO Service og Handel forteller at organisasjonen, i tillegg til å ha advart mot feiltolkning av standarden, også har andre viktige temaer på agendaen.  

– Vi er i dialog med kommunen om hvordan deler av Oslomodellen kan få helt uønskede virkninger for samfunnsansvarlige bedrifter. I nær fremtid vil vi legge frem konkrete forslag til hvordan flere av seriøsitetskravene kan innrettes slik at de blir tryggere og mer forutsigbare for bedriftene, sier Bjørge.  

Deler av kravene i modellen er for uforutsigbare, selv for ansvarlige aktører som følger lov- og tariffbestemmelser.  

– Enkelte krav i Oslomodellen utgjør etter vår vurdering en betydelig risiko for både omdømmetap og økonomiske sanksjoner, uten at det foreligger tilstrekkelig grad av forutsigbarhet. Det er vanskelig å se hvordan en slik utforming bidrar til tillit og samarbeid mellom kommune og leverandør, eller til å skape bred oppslutning om samfunnsansvar i praksis. Det er derfor fullt forståelig at flere bedrifter blir usikre, og vurderer om de i det hele tatt ønsker å konkurrere om disse oppdragene, sier Bjørge.