Masteroppgave: Som å vasse i strandkanten av kunstig intelligens

Kunstig intelligens er på alles lepper, også i offentlig sektor. Men hvor langt har norske innkjøpere egentlig kommet i å ta teknologien i bruk? En fersk masteroppgave ved Norges Handelshøyskole viser at entusiasmen er stor, men praksisen fortsatt umoden. Bruken av KI skjer i dag mest som enkeltstående initiativ – uten klare rammer, opplæring eller felles strategi. Skal potensialet bli realisert, må offentlige virksomheter bygge kompetanse, skape kultur for innovasjon og utvikle verktøy som kan måle effekten av teknologien.

De siste årene har kunstig intelligens gått fra å være en teoretisk mulighet til å bli en konkret støtte i innkjøpsarbeidet. Spesielt generative verktøy som ChatGPT har funnet veien inn i anskaffelsesprosessen, og brukes til å analysere dokumenter, strukturere tekstarbeid og utarbeide forslag til kravspesifikasjoner. Mange opplever at dette kan spare tid og bidra til mer presise analyser. Likevel er det langt igjen før bruken kan betegnes som systematisk og moden.

I liten grad opplæringsprogrammer

I sin masteroppgave har Ingeborg Skage Gullbrå analysert både spørreundersøkelser og intervjuer med innkjøpere for å kartlegge status og utvikling. Bildet som tegner seg, er todelt. På den ene siden ser vi en tydelig vekst i bruk av KI, og flere peker på effektivisering som en konkret gevinst. På den andre siden fremstår implementeringen fragmentert, og mange innkjøpere uttrykker usikkerhet både om regelverk, datasikkerhet og hvilken kvalitet man faktisk kan stole på i verktøyenes leveranser. Særlig bekymringen for håndtering av sensitive data fremstår som en tilbakevendende barriere.

Et viktig funn er at organisasjonene i liten grad har etablert opplæringsprogrammer eller interne retningslinjer for KI. Dermed overlates bruken i stor grad til enkeltpersoners initiativ. Det bidrar til å forklare hvorfor teknologien i dag fungerer mer som et supplement enn som en integrert del av innkjøpsarbeidet. Flere informanter i studien peker på at dette gjør det vanskelig å bygge en felles forståelse og skape tillit til teknologien.

Ledelsesforankring

Masteroppgaven tar utgangspunkt i et teoretisk rammeverk som ser på både teknologiske, organisatoriske og eksterne faktorer for adopsjon. Analysen viser at tilgjengelighet på gode løsninger og kompatibilitet med eksisterende systemer er avgjørende for at innkjøpere skal ta teknologien i bruk. Like viktig er organisatoriske forhold som kultur og ledelsesforankring. Uten en ledelse som tydelig støtter opp om innovasjon og nye digitale verktøy, blir innkjøpere sittende igjen med skepsis og frykt for å gjøre feil. I tillegg er eksterne rammer, som lover og reguleringer for personvern og datasikkerhet, kritiske for hvor raskt og hvordan teknologien kan tas i bruk.

Helhetsbildet er derfor at KI i offentlige anskaffelser fremstår som et tveegget sverd. Brukt på riktig måte kan teknologien frigjøre tid og ressurser, og legge til rette for bedre og mer strategiske beslutninger. Brukt feil, eller uten klare rammer, kan den skape nye etiske og juridiske dilemmaer. Gullbrås analyse viser at dette paradokset gjør at mange virksomheter beveger seg forsiktig, til tross for både politiske målsetninger og internt press om økt digitalisering.

Ikke bare teknologi

Veien videre handler derfor ikke bare om teknologi, men om mennesker og organisasjoner. Masteroppgaven konkluderer med at en vellykket adopsjon krever målrettet satsing på kompetansebygging, etablering av tydelige retningslinjer og utvikling av en kultur der innovasjon og utprøving oppmuntres. Ikke minst er det behov for indikatorer som kan måle effekten av KI-bruken, slik at man får et kunnskapsgrunnlag for å vurdere både gevinster og risiko.

Som forslag til videre forskning peker Gullbrå på behovet for å utvikle nye målemetoder som kan gi et bedre bilde av de langsiktige effektene av kunstig intelligens i anskaffelser.

Hun ser også et potensial i å utforske hvordan digitale verktøy kan brukes til å styrke transparens og sporbarhet i leverandørkjeden.

Nyansert bilde

Masteroppgaven gir dermed et nyansert bilde: kunstig intelligens er på vei inn i offentlige anskaffelser, men foreløpig på et tidlig stadium. For å gå fra enkelttiltak til helhetlig strategi kreves tydelige prioriteringer og en systematisk tilnærming. Først da kan teknologien bidra til mer effektive, bærekraftige og tillitsskapende anskaffelser i offentlig sektor.