Av seniorøkonom Emil C. Bjøru, Samfunnsøkonomisk Analyse
26. august ble det publisert (i Anbud365, red anm.) et innlegg om rapporten “Samfunnsøkonomiske konsekvenser av anbudsplikt”. I innlegget intervjues advokat Kristian Jåtog Trygstad i advokatfirmaet Mageli og Rolf Sverre Asp, samfunnsøkonom i Oslo Economics, som begge kommer med kritikk av rapporten. Som ansvarlige for rapporten ønsker vi her å imøtegå deler av kritikken.
Utgangspunktet for rapporten er at vi ønsker å analysere hva som er forskjellen på en situasjon med anbudsplikt og dagens situasjon. Dagens situasjon er at det praktiseres en unntaksregel (hvorvidt en slik unntaksregel er korrekt i juridisk forstand er et annet spørsmål), slik at anbud er frivillig, men at det er et visst antall konkurranser. Vi sammenligner altså ikke en situasjon med anbudsplikt med en situasjon med monopol. Vi verken anbefaler en monopolsituasjon eller mener at det ikke kan være noen fordeler med konkurranse. Et sentralt spørsmål for oss er hvor mye konkurranse som er nok og hvorvidt konkurransene gjennomføres på en måte som fremmer samfunnsøkonomisk effektivitet i produksjonen av tjenesten. Vi mener at konkurranse om hvor mye som skal spares for å oppfylle en framtidig forpliktelse ikke er et relevant konkurranseelement i samfunnsøkonomisk forstand.
En annen ting er at kritikken har synliggjort et område hvor vi har en forenklet og upresis framstilling av hvordan framtidige endringer i forutsetninger bak premietariff påvirker kunder i rapporten. Dersom f.eks. dagens levealdersforutsetning i framtiden viser seg å være for lav, vil kundene ha spart for lite og det inntreffer en kostnad som må dekkes inn på en eller annen måte. Vi skriver i rapporten at dette må dekkes av kundene. I virkeligheten må kostnaden dekkes enten gjennom at leverandøren dekker den med egenkapital eller at det dekkes av risikoutjevningsfondet, dvs. fellesskapet. Det er opp til leverandøren hvilket alternativ som velges. Dersom kostnaden dekkes gjennom risikoutjevningsfondet vil fellesskapet betale for de som tidligere har spart for lite. Videre vil premiene justeres for å ta høyde for den tidligere feilaktige forutsetningen. Det er fint at denne påpekningen kom, slik at vi kan presisere vår tekst på dette punktet.
I rapporten omtaler vi at vi ikke har noe inntrykk av at det er gjennomgående prisforskjell på prisen på selve tjenesten, nemlig summen av administrasjon, kapitalforvaltning og rentegaranti. Vi har også inkludert omtale av prisforskjell rapportert av en informant i intervju. Vi skriver videre at det hovedsakelig er forskjeller i forsikringsrisiko/premietariffer som forårsaker forskjeller i pris. At Anbud365 skriver følgende: «… deres inntrykk av de anbudskonkurransene som har blitt gjennomført, er at det ikke er noe gjennomgående forskjell mellom Storebrand og KLP.»blir da svært misvisende.
Videre er det ikke riktig slik det står i innlegget, at «SØA indikerer at det er dyrere å «leie kapital» i Storebrand enn å «eie kapital» i KLP». I rapporten skriver vi at det i en anbudskonkurranse ble vurdert at summen av egenkapitalkostnad i KLP og rentegaranti var billigere enn i Storebrand, og vi drøfter kort ulike sider ved egenkapitalmodellene til de to aktørene. Vi konkluderer ikke med at det er dyrere å leie egenkapital av Storebrand enn å skyte inn i KLP, og har ikke gjort noe forsøk på å estimere eller anslå noen kostnadsforskjell.
Vi er glade for påpekning av et unyansert resonnement i rapporten (om hvordan framtidige endringer i forutsetninger bak premietariff påvirker kunder), men står ved vårt hovedresonnement om at anbudsplikt vil medføre unødvendige samfunnsøkonomiske kostnader.
Bli den første til å kommentere på "Om pensjonsrapporten og kritikken"