Når kommunen legger ut et ytelsesbasert og ikke et detaljspesifisert (kvalitetsbasert) anbudsgrunnlag kan man ikke regne med mange lokale entreprenører blant tilbyderne. Risikoen for de lokale blir for stor til å kunne regne på jobben. Legger man derimot ut et kvalitetsbasert grunnlag kan det dobbelte – og kanskje enda flere – antall lokale entreprenører melde seg. Dette er budskapet fra en lokale Vefsn-entreprenør i etterkant av en anbudskonkurranse med seks tilbydere. Det kunne blitt 12-15 mener han.
Vefsn kommune med sine drøyt 13 400 innbyggere holder til på Helgeland og skal ha reist ny storstue på Helgeland Museum. I første anbudsrunde oversteg det valgte tilbudet kostnadsrammen, slik at anbudskonkurranse nr. to måtte til. Da kom det inn tilbud fra seks firma, men bare ett lokalt. Det førte til at en lokal entreprenør-kollega hjemmehørende i kommunen meldte seg hos avisen Helgelendingen og mente at hvis kommunen rigget anbudsgrunnlaget annerledes kunne man oppnå 12 – 15 lokale tilbydere.
Risikoen blir for stor
Også tidligere er det kommet kritikk fra samme hold om at kommunen stiller for strenge anbudskrav. To eksempler nevnes, der oppdragene i begge tilfeller gikk til nasjonale firma. Noe av kritikken har kommunen tatt til seg i museums-anbudet, men den kritiske, lokale entreprenøren påpeker at det finnes gode grunner til at kommunen også denne gangen må konstatere at den lokale interessen for å levere anbud, er minimal.
Anbudsgrunnlaget er slik utformet at risikoen med å levere anbud blir for stor. Det har for mange fallgruver. Kommunen beskriver bare hvilke ytelser de vil ha ut av bygget, heter det. De sier ingenting om hvordan ytelsene skal komme. I realiteten handler dette om kvaliteter på ulike deler av bygget. Enkelt sagt hvilke glass og hvilke vegger skal anvendes? Dette er opp til entreprenøren å finne ut av og regne på, sier entreprenøren i Helgelendingen
Store ressurser på et tilbud
Han påpeker at dersom anbudspris skal bety mest i et anbud så bør oppdragsgiveren – her Vefsn kommune – lage en beskrivelse av mengde og av kvaliteter. Og: – Dette gir jo høyere kostnader med anbudsgrunnlaget for kommunen. Men langt flere ville trolig ha levert anbud. Og tilbydere vil uansett ta med kostnader med å lage anbudet, poengterer han. Kommunen vil bli nødt til å betale for disse kostnadene uansett.
Dette betyr igjen at en lokal entreprenør må bruke forholdsvis store ressurser på å få levert et tilbud. I tillegg tar den lokale entreprenøren en stor risiko dersom et eller flere materialvalg viser seg som dårlige og fordyrende valg. La oss si at 5-6 lokale firma regnet på museumsjobben – løselig antar han at hvert firma fort ville ha brukt en million kroner før anbudet ble levert.
Ytelsesbasert – kvalitetsbasert
Det å levere et ytelsesbasert anbudsgrunnlag – og ikke et kvalitetsbasert anbudsgrunnlag – er komfortabelt for kommunen, mener han, men kommunen kan fort skyte seg selv i foten. De vet ikke på forhånd hva anbudet spesifikt vil inneholde og får derfor kvalitetsmessig et dårlig grunnlag for å sammenlikne de ulike anbudsprisene som kommer inn. Bortsett fra selve prisen.
En kvalitetsbeskrivelse av bygget vil friste flere til å levere tilbud. Kommunen ville fort kunne fått inn 12-15 anbud på museumsprosjektet dersom de ulike kvalitetene i bygget hadde vært mer detaljert beskrevet. Slik det er nå så er risikoen for de lokale entreprenørene for stor til å kunne regne på jobben.
Bli den første til å kommentere på "Entreprenør: Detaljspekk fremfor ytelsesbasert, da kommer lokale tilbydere"