Her er en budsjettvinner – Statens innkjøpssenter sparer staten for 350 mill i året

Statens innkjøpssenter sparer staten årlig for om lag 350 millioner i innkjøpskostnader. En investering på 1 krone i innkjøpssenteret kaster av seg nær 18 kroner. Det har regjeringen skjønt, og i budsjettforslaget for 2026 pøser de på med en økning på over 18 mill. Det skal legge til rette flere gevinster, heter det. Senteret fremstår m.a.o. som en klar budsjettvinner.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet konstaterer i sin del av forslaget til statsbudsjett for 2026 at det i det offentlige er et stort antall innkjøpere spredt på statlige virksomheter, fylkeskommuner og kommuner. Mange innkjøpsmiljøene er små, og det er store gevinster i å samordne innkjøpene. Da kan det offentlige oppnå lavere priser, frigjøre administrative ressurser og sikre bedre etterlevelse av regelverket.

Kutter årlig 350 mill i innkjøpskostnader

I lys av denne erkjennelsen trekker departementet så frem Statens innkjøpssenter i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, som ble etablert for å effektivisere og profesjonalisere offentlige anskaffelser. Innkjøpssenteret inngår og forvalter felles innkjøpsavtaler på vegne av staten, heter det, og det er om lag 190 statlige virksomheter som er obligatorisk omfattet av ordningen.

Statens innkjøpssenter har inngått 1 965 felles innkjøpsavtaler for staten innen 18 avtaleområder i regjeringsperioden. Det legger til rette for at staten reduserer innkjøpskostnader med om lag 350 mill. kroner i året. I tillegg kommer en rekke andre positive virkninger: Reduserte transaksjonskostnader for leverandører og virksomhetene til staten, klima og miljø, annen bærekraft og samfunnshensyn og regelverksetterlevelse.

Konkurranseforhold er forventet å være uendret, legger departementet til grunn forslag til økning av bevilgningen til Statens innkjøpssenter med 18,1 mill. kroner, som legger til rette for flere gevinster.

Penger til Leverandørutviklingsprogrammet

Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) får i forslaget til budsjett fra Nærings- og fiskeridepartementet kuttet statsstøtten med nær halvparten. Det foreslås en bevilgning på 5,4 mill. Sammenlignet med saldert budsjett 2025 utgjør dette en bevilgningsreduksjon på 4,9 mill., som trolig vil innebære en nedjustering av aktivitetsnivået i programmet, heter det.

Men helmørkt er de ikke for LUP, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet foreslår et tilskudd på 500 000 for programmet neste år.

Unik kompetanse

Partnerskapet bak LUP, skriver departementet, utgjør samlet sett en kompetanse som er unik, og som ikke lar seg erstatte av en generell tilskuddsordning. Det likeverdige samarbeidet mellom stat, kommune og næringsliv har gitt programmet sterk legitimitet. Programmet har bidratt til innovasjoner i næringslivet og bidratt til å modernisere og effektivisere stat og kommune.

Partnerskapet omkring LUP er et viktig premiss for at Norge har klart å motivere og mobilisere alle aktørene som er viktige for å lykkes med nasjonal utbredelse og effekt av innovative innkjøp. Arbeidet blir omtalt av bl.a. KS som en suksesshistorie som òg andre land ønsker å lære av, bl.a. Center for offentlig-privat innovation (CO-PI) i Danmark.