Full kontroll på pengene? Eller?

(En Anbud365-kommentar) Rekk opp hånden den som med 100% garantert visshet vet at de aldri har hatt svikt i fakturakontrollen. At hver faktura er betalt til rett leverandør, med rett beløp til rett kontonummer til rett tid osv. Ja, da er du bedre enn Nav og Skatteetaten. Noen er nok det, men vi er i sterk tvil om det gjelder samtlige offentlige virksomheter som kjøper. At kontrollkvalitet og – rutiner er helt ut patente. Aldri en feil, alt under kontroll. Vern mot useriøse aktører. Og det hele. Kullsviertro på digitaliseringens uovervinnelige systemer. Som vi vet er offentlige anskaffelser noe av det aller mest fristende for den eller de som vil berike seg på felleskapets penger ad illegale og ulovlige veier.

Riksrevisjonen har nylig rapportert at Skatteetaten ikke i tilstrekkelig grad etterlever bestemmelsene i økonomireglementet om å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet. Det er kritikkverdig, er den karakteren revisjonen gir – den nest høyeste på skalaen deres. Antall kontroller er mer enn halvert i løpet av siste tiårs-periode selv om risikoen for unndragelse og svindel er høy.

Antall meldingskontroller er mer enn halvert siden 2013, selv om risikoen for unndragelse og svindel med merverdiavgift er høy, bemerker Riksrevisjonen.

Mistenkelige transaksjoner

Hvis det avdekkes forhold som gir grunnlag for mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering, skal rapporteringspliktige sende meldinger om mistenkelige transaksjoner (MT-rapporter) til Økokrim. Økokrim mottok henholdsvis 46 086 og 34 588 MT-rapporter i 2023 og 2024. Skatteetaten vurderer at en forholdsvis stor andel av MT-meldingene som Økokrim mottar kan være interessante i kontrollsammenheng, også med tanke på merverdiavgift.18 I 2023 og 2024 mottok Skatteetaten henholdsvis 92 og 147 MT-rapporter.

I 2024 inntektsførte Skatteetaten 387,9 mrd merverdiavgift. I 2024 ble det innbetalt 563,2 mrd og utbetalt 176,2 mrd i merverdiavgift.

Svikt i internkontroll

Også Nav fikk Riksrevisjonens skarpe lys på seg forleden. I en rapport. – Nav betalte 2,3 milliarder kroner i støtte til ortopediske hjelpemidler uten å kontrollere fakturaene. I tillegg må vi ta forbehold i Navs regnskap på grunn av usikkerhet rundt rapportering av ytelser på 475 mrd. Begge saker handler om svikt i internkontrollen. Dette må Nav rette opp i snarest, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Navs kompenserende kontrolltiltak veier ikke opp for manglende fakturakontroll, heter det. Nav har betalt for hjelpemidler før vedtak er fattet, også når mottaker senere får avslag på søknaden. Nav kontrollerer i liten grad om fakturerte kostnader for reparasjoner og justeringer er reelle. Nav kontrollerte altså kun 0,6% av fakturaene. Det betyr bl.a. at etaten ikke vet om fakturaen samsvarer med det som er bestilt, om det er fakturert i henhold til rammeavtalen Nav har med verkstedet eller om brukeren har mottatt hjelpemiddelet. Det er ikke tilfredsstillende, slår Riksrevisjonen fast.

835 mrd til kjøp

Nav har i 2024 betydelige svakheter i internkontrollen i databaser for alderspensjon, uføretrygd, avtalefestet pensjon og foreldrepenger. Etablerte tilgangskontroller og logging oppfyller ikke kravene i økonomiregelverket. Ifølge Riksrevisjonen.

Det offentlige kjøper for 835 mrd, viser de siste rapportene. Det er grovt sett det samme nivå man får når man legger sammen Nav-beløpet på 475 mrd og Skatteetatens inntektsførte 387,9 mrd. Til sammen ca. 30 mrd mer enn hva som årlig går med til de offentlige innkjøpene. Sammenlikningen kan lett feies unna med et smil om munnen. Beløpene stammer fra to store statlige etater, innkjøp stammer fra flere hundre enkeltstående – eller samarbeidende – enheter. Man kan ikke uten videre si at når Navs og Skatteetatens forvaltning av de store beløpene får revisjonskritikk, betyr det at også mange hundre kjøpende mangler samme internkontroll/fakturakontroll.

Kan gå skeis

Men det vet vi vel egentlig ikke. I 2023 og 2024 mottok Økokrim hhv ca. 46 000 og 34 600 meldinger om mistenkelig transaksjoner. Er det ingen av disse som har sitt utspring fra et offentlig kjøp av en vare eller tjeneste? Det vet nok Økokrim, i vår sammenheng vil vi bruke disse tallene til å stimulere til en smule ettertanke. Om den enkelte virksomhet har en slik kontroll at feilprosenten er så lav at det er ikke er proporsjonalt å sette i gang enda flere ressurser på kontroll. Eller …

Det kommer tidvis frem historier om at det er utbetalt penger til leverandører som overhodet ikke har vært leverandører. Det har vært rammeavtaler som har tasset og gått langt ut over avtalt tid. I andre tilfeller er rammeavtalens tak brutt for lengst, men fakturering og betaling bare fortsetter. Bare for å illustrere at det også for kjøpende, offentlige virksomheter kan gå skeis.

Useriøse og digitalisering

Samtidig er sentralmyndighetene svært opptatt av å stoppe såkalte useriøse aktører. Det har de vært lenge. Men de useriøse holder på. Det tyder jo på at arvesynden ikke helt har forlatt det offentlige innkjøpsområdet. Med andre ord er det noen der ute som vil profitere på pengene uten å drive renhårig. Noen av disse kan jo finne ut av å sende fakturaer uten dekning i utført jobb. Se bare på de mange epostene som hagler inn i den enkeltes postkasse med de underligste krav om å betale for seg eller så skjer det og det.

Digitaliseringen de siste årene er utvilsomt en gavepakke. Hyllevarene kan kjøpes så å si bare ved å programmere en prosess, en gjennomføring og en oppfølging – og kanskje en fakturakontroll. Så kan innkjøper konsentrere seg om de mer strategiske kjøpene. Vi har en journalist-tanke som vi synes er spennende, men som vi selvfølgelig avstår fra å starte på. Hvor lett/vanskelig er det å hacke seg inn på en offentlig virksomhets fakturerings- og betalingssystemer og ta kontroll? For oss er det nok heller ikke mulig, pga kompetanse-mangel, men for noen der ute med vesentlig svakere moral enn oss, men med vesentlig større kompetanse på området? Vi kan liksom ikke slå oss til ro og tro at svarene ville avkrefte påstander om svak kontroll.

Kontroll i travle tider

Kanskje kan noen mene at deres kontroll er 100%. Og ha rett. Det er testet. I alle ledd. Man kan identifisere den som sender faktura, man kan identifisere at det er rett faktura for rett antall timer/rett jobb osv. Beløpet stemmer, bankkontonr stemmer og alt sjekkes med nitid controller-øyne i en travel tid.

Så er det noen som kan leve solid i egen tro – men dette har vi egentlig aldri sjekket.

Digitalisering er bra, veldig bra. Men det er ikke slik at alle der ute er veldig bra. Oen er faktisk ganske dårlige, les «useriøse aktører». Det er stor oppmerksom for tiden på sikkerhet når det gjelder vern mot uønsket tilgang fra utenlandske interesser vi ikke vil fore med hemmeligheter av noe slag. Det er viktig og riktig, selv om det nok noen ganger er det som noen stempler som «noia». Men det er tross alt bedre enn likegyldighet.

KI er kommet

Nå er også KI kommet, og bruken av den slags intelligens griper om seg. Noe forsiktig i offentlige anskaffelser foreløpig, men mange roper høyt hvilke utrolige verktøy de er kommet opp med der KI spiller en viktig rolle. For 25 – 30 år siden gjorde internett sitt inntog – med tilhørende teknologiske muligheter. Mange talte da også høyt om dette nye vidunderet, som ville gjøre vårt arbeid ganske så mye mer effektivt og enkelt. Men man ble da edru etter hvert.

Kan KI sørge for en vanntett fakturakontroll? Slik at de useriøse begynner å kaldsvette, deres eksperter ikke finner veien inn i systemene etc., og enhver faktura er korrekt, gjelder korrekt beløp og leverandør, har riktig ktonr etc. Mange vil nok dukket opp og rope JA.

Eller tar vi feil?