Virke: Sterke EU-krefter går for «Buy European»; kan påvirke norsk leverandører sterkt

Hva som skjer med norske regler for anskaffelser over EU/EØS-tersklene, avklares ikke i Stortinget i høst. Norge venter med den delen av sin anskaffelseslovgivning for å se hva EU-systemet kommer ut med i sitt arbeid med nye direktiver. Men det er skyer på denne himmelen. Sterke krefter vil at offentlige myndigheter skal kjøpe europeiske varer og tjenester, «Buy European». Det kan påvirke norske leverandører sterkt, også Virke-medlemmers mulighet til å levere til det offentlige, f.eks. våre naboland. Dette kom frem i et møte i Virkes Forum for offentlige anskaffelser nylig.

Samtidig med at innspurten i arbeidet med endringer i den norske anskaffelsesloven er i innspurten, er EU-kommisjonen i gang med å se på EUs anskaffelsesdirektiver. Dette var temaet på et møte i Virke forum for offentlige anskaffelser nylig. Seniorrådgiver Joachim I. Simonsen deltok fra Nærings- og fiskeridepartementet, fagsjef Malene Jæpelt fra Dansk Erhverv.

Norge og EU

Det norske lovforslaget er pt til behandling i Stortinget – med avleveringsfrist 2. desember, debatt i plenum 9. samme måned. Regler om samfunnshensyn og tiltak for forenkling står i fokus i lovforslaget. Spørsmålet om videreføring av bestemmelsen med krav om minimum 30% vekting av miljø og klima er kanskje det aller mest omdiskuterte. Men forenklings-spørsmålet om de grunnleggende EU-prinsippene også skal gjelde for nasjonale anskaffelser har også vakt debatt. Heving av lovens innslagspunkt, også et forenklingstiltak, fra 100 til 300 000, synes få å ha motforestillinger mot.

Norske myndigheter er aktive i å påvirke EUs arbeid med kommende direktiver, som etter planen skal foreligge i utkast før sommeren 2026. De er med i EU-kommisjonens ekspertgrupper, en nasjonal referansegruppe er etablert, og de har bidratt med synspunkter på det eksisterende regelverket.

«Buy European»

Det «skumle» med EU-arbeidet nå er hvordan slagordet «Buy European» defineres. Som i Norge med kjøp lokalt, kjøp norsk osv., er sterke krefter i EU opptatt av at det er «EU-varer og tjenester» som skal kjøpes av det offentlige. Men hva betyr “European”? Hvis det bare er EU-landene, er Norge utenfor. Hvis EØS er med, er Norge innenfor. Eller vil det bli bredere forståelse, der andre europeiske nære allierte også forstås som “European”? Intet er her avgjort, men EFTA-landene (Norge, Island og Liechtenstein) har i en fellesuttalelse tydelig markert betydningen av at EØS-landene er på innsiden.

På møtet i Virkes Forum for offentlige anskaffelser kunne fagsjef Malene Jæpelt fra Dansk Erhverv «trøste» norske leverandører. Hun gav tydelig uttrykk for en fellesnordisk tilnærming. Representanten fra Danmark lovet å kjempe for at nordisk virkelighet ikke skal drukne i sør-europeiske problemer, og var åpen for å arbeide for utvalgte fellesnordiske posisjoner.

Forenkling og nord-sør

I EU er det slik, det alltid har vært, stor forskjell på offentlige anskaffelser mellom nord og sør i EU. Sør-, og tildels øst-europeerne, sliter med korrupsjon og lav datakvalitet, mens i den nordlige del er modenheten høyere, preges av proffe innkjøper med rimelig høy tillit.

Forenkling og avbyråkratisering er sentrale mål for EU-kommisjonens arbeid med nye direktiver. Offentlige anskaffelser skal løftes fra administrative til strategiske verktøy, og de skal fremme europeisk konkurranseevne. Forsyningssikkerhet, grønn omstilling, sosiale hensyn og innovasjon – ikke minst bedre tilgang for små og mellomstore bedrifter til det store offentlige markedet, er også løftet frem. Digitalisering og datakvalitet likeså Og dette med «Buy European».

Synspunkter på hva som skal være retningsgivende for arbeidet i EU er kommet fra ulike hold i EU (Kommisjonen, rådet og parlamentet, samt innflytelsesrike enkeltpersoner). Hvordan direktiv-forslagene fra kommisjonen kommer til å se ut, er det derfor vanskelig å si noe bestemt om. I enda større grad hvordan de endelige direktivene blir.

Virke

Primus motor for Virkes Innkjøpsforum for offentlige anskaffelser, advokat Anita Sundal, sier i en kommentar til Anbud365 at Virke har jobbet sammen med medlemsvirksomheter i ulike bransjer for å sikre at forhold de er opptatt av blir løftet frem i arbeidet.

– Virke er glad for dialogen med NFD (Nærings- og fiskeridepartementet), gjennom referansegruppen og på andre måter. Det er avgjørende at dette prioriteres høyt og at Norge kjenner sin besøkelsestid. At Norge står hardt på at norsk er “european” er svært viktig, understreker hun.

Sundal forteller at Virke leverte en uttalelse til kommisjonens høring i mars, der de også vektla flere hensyn, som de også vil løfte i den nye høringsrunden som kommer i januar 2026.

– Virke mener det er viktig med standardisering og forenkling, herunder ved at terskelverdiene gjennomgås, fremhever hun. Vi vet fra EU kommisjonens evaluering fra oktober i år at bare omtrent 4 % av den totale tildelte verdien ble gitt direkte til selskaper etablert i andre EU-medlemsland eller tredjeland, og andelen indirekte grenseoverskridende anskaffelser utgjør bare rundt 20 % av den totale anskaffelsen.

– Risikofordelingen mellom kjøper og leverandør bør også adresseres, vi anbefaler å justere for å sikre at kontrakter ikke blir urettferdig ubalanserte på grunn av forhold som svingninger i priser og energikostnader, samt valutafluktuasjoner, poengterer Sundal. På medlemsmøtet var mange av Virkes medlemmer opptatt av hvordan helse- og sosialtjenester anskaffes, og særlig i tradisjonsrik ideell sektor. Det er Virkes syn at det i arbeidet med direktivet tas hensyn til at sektoren er organisert forskjellig fra land til land.