Den mest effektive måten å oppnå oppdragsgivers miljøambisjoner på, er å stille miljøkrav som minstekrav, slår KS fast i en høringsuttalelse. Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter mener at det er på virksomhetsnivå at man best kan avgjøre om man skal stille miljøkrav som tildelingskriterium eller som minstekrav/kvalifikasjonskrav.
Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har hatt forslag til en ny forskriftsbestemmelse om miljø på høring. I tillegg har det kommet et anmodningsvedtak fra Stortinget der de ber regjeringen om å innføre krav om minimum 30% miljøvekting ved alle offentlige anbud der det er relevant. I alt er det kommet inn 84 høringsuttalelser.
KS
KS skriver at det i høringsforslaget står at der miljø brukes som tildelingskriterium, bør det minimum vektes 30 %. – Vi er enige i at dersom miljø som tildelingskriterium skal ha stor gjennomslagskraft bør det vektes høyt, fremholder KS. Vi mener imidlertid at det bør være opp til oppdragsgiver å definere hva som representerer relevante merverdier i den konkrete anskaffelsen. Det er derfor viktig at dette kun blir en anbefalt vekting og ikke et underforstått krav eller plikt. Hvor mye tildelingskriteriet i så fall bør vektes, må således være overlatt til oppdragsgivers skjønn.
KS deler NFDs vurdering om at en absolutt plikt til å stille miljøkrav som tildelingskriterium med minimum 30 % vekt, ville innebære en klar begrensning på oppdragsgivers valg av fremgangsmåte for å ta miljøhensyn i sine anskaffelser.
Hvor i prosessen miljøkrav bør stilles vil blant annet avhenge av hvilket behov som skal dekkes, hva som utgjøre miljøbelastningen, modenheten i markedet, samt viktigheten av å nå miljøambisjonen, fremholder KS, og fortsetter i høringsuttalelsen: – Vår erfaring er at behovsanalysen i forberedelsesfasen er den viktigste fasen når det skal stilles miljøkrav. For eksempel vil man gjennom dialog med leverandører kunne undersøke hvilke løsninger som finnes på markedet og hvordan oppdragsgivers behov kan imøtekommes (med minst mulig belastning for miljøet). Allerede før anskaffelsen kunngjøres kan oppdragsgiver således ha eliminert mindre miljøvennlige løsninger.
Spekter
I tidligere høringer knyttet til nytt anskaffelsesregelverk har Spekter bemerket at ved å innta mange «ikke-anskaffelsesmessige» hensyn i regelverket, kan man bidra til å undergrave målet om å gjøre det beste innkjøpet. Samtidig bidrar det til å gjøre innkjøpene mer byråkratiske og komplekse. Vi vil minne om at et av hovedargumentene for den gjennomgangen av anskaffelsesregelverket som har funnet sted de siste årene, var ønsket om enklere regler.
Spekter er derfor i utgangspunktet uenig i anmodningsvedtaket fra Stortinget der man ber regjeringen innføre krav om minimum 30% miljøvekting. – Vi tror, heter det, at dette snarere kan ha negative enn positive konsekvenser for målet om minimering av miljøbelastning ved innkjøp. Når forslaget på miljøområdet likevel fremmes, støtter vi departementets forslag til utforming av forskriften. Vi begrunner det med at det etter vår vurdering er på virksomhetsnivå at man best kan avgjøre om man skal stille miljøkrav som tildelingskriterium eller som minstekrav/kvalifikasjonskrav. Hvis forslaget om miljøkrav innføres, vil vi understreke at standardiserte krav vil være en forenkling både for innkjøper og leverandør.
Bli den første til å kommentere på "Offentlige oppdragsgivere og miljøkrav – den enkelte virksomhet vet best"