Stortinget utsetter forsvarsplan – kan påvirke store anskaffelser

Forhandlingene om en oppdatert langtidsplan for Forsvaret er utsatt noen dager på Stortinget.
Samtidig følger leverandørmarkedet og anskaffelsesmiljøene utviklingen tett – fordi planen vil legge føringer for milliardanskaffelser i årene framover.

Forsvars- og utenrikskomiteen hadde opprinnelig frist denne uken til å avslutte arbeidet med den reviderte langtidsplanen for Forsvaret, men partiene er nå enige om å skyve fristen til over helgen. Ifølge NTB pågår det fortsatt forhandlinger mellom de ni partiene på Stortinget om nivået på satsingen og prioriteringene fram mot 2036. 

Regjeringen har allerede varslet økte forsvarsinvesteringer på 115 milliarder kroner, mens flere partier ønsker ytterligere opptrapping. Selv om utsettelsen foreløpig er kortvarig, illustrerer saken hvor tett koblet forsvarspolitikk og offentlige anskaffelser er blitt. 

Politiske avklaringer styrer store innkjøp

Den oppdaterte langtidsplanen skal legge føringer for hvilke kapasiteter Forsvaret skal bygge opp de kommende årene – og dermed også hvilke anskaffelser staten må gjennomføre. 

Forsvarets investeringer er avhengige av politiske beslutninger om finansiering, prioriteringer og framdrift. Før større anskaffelser kan settes i gang, må Stortinget bli enige om hvilke prosjekter som skal prioriteres og hvor raskt oppbyggingen skal skje. 

Blant temaene det fortsatt forhandles om er investeringer i luftvern, oppbygging av brigader, tempoet i moderniseringen av Forsvaret og prioritering av ulike kapasiteter. For leverandører og aktører i markedet kan slike avklaringer få direkte betydning for planlegging, kapasitet og investeringer. 

Høyt press i forsvarsmarkedet

Forsvarssektoren står samtidig foran potensielt omfattende anskaffelser innen teknologi, infrastruktur, logistikk og sikkerhetssystemer. Slike prosesser er ofte komplekse og reguleres både av anskaffelsesregelverket og særskilte regler for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. 

Situasjonen skjer også i et europeisk marked preget av høy etterspørsel etter forsvarsmateriell. Flere NATO-land øker nå sine investeringer betydelig, noe som kan gi økt konkurranse om både leverandører og produksjonskapasitet. 

For offentlige oppdragsgivere kan dette bidra til både lengre leveringstider, høyere priser og større behov for strategiske anskaffelser og langsiktig leverandørdialog.

Anskaffelser som del av beredskapspolitikken

Saken illustrerer samtidig hvordan offentlige anskaffelser i økende grad er blitt en del av sikkerhets- og beredskapspolitikken. Det handler ikke bare om pris og gjennomføring av innkjøp, men også om hvor raskt staten kan bygge kapasitet og sikre tilgang på kritiske leveranser. 

Dermed blir også de politiske forhandlingene rundt langtidsplanen viktige for aktører som følger utviklingen innen offentlige anskaffelser og forsvarsmarkedet.