KOFA: Oppdragsgiver måtte ikke kontrollere om leverandøren disponerte boligene

Stavanger kommune hadde ikke plikt til å undersøke om valgte leverandør faktisk disponerte de boligene som var oppgitt i tilbudet. Det slår KOFA fast i en ny avgjørelse. Nemnda mener konkurransegrunnlaget åpnet for at leverandørene kunne beskrive hvordan egnede boliger skulle fremskaffes, uten å være bundet til konkrete adresser.

Saken gjaldt en åpen anbudskonkurranse om heldøgns bo- og omsorgstilbud for voksne og barn. Anskaffelsen hadde en estimert verdi på 800 millioner kroner, og Stavanger kommune skulle inngå parallelle rammeavtaler med to leverandører. 

Human Care Bo AS klaget etter at Ecura Bo og Habilitering AS ble rangert som nummer én i konkurransen.

Mente boligene ikke var tilgjengelige

Klager hevdet at Ecura i tilbudet hadde vist til fire konkrete boliger som selskapet verken disponerte på tilbudstidspunktet eller ville disponere ved kontraktsoppstart. Ifølge klager var boligene allerede leid ut til Human Care Bo og i aktiv drift. 

På denne bakgrunn mente klager at Stavanger kommune hadde plikt til å undersøke opplysningene nærmere. Dersom kommunen hadde gjort det, ville den etter klagers syn ha avdekket at tilbudet inneholdt vesentlige avvik eller innebar forventet kontraktsmislighold (antesipert mislighold). 

Kommunen avviste dette og viste til at konkurransegrunnlaget ikke stilte krav om at leverandørene måtte disponere konkrete boliger på tilbudstidspunktet. Leverandørene kunne i stedet beskrive hvordan egnede boliger skulle fremskaffes. 

Lokalplan var tilstrekkelig

Et sentralt spørsmål i saken var hvordan konkurransegrunnlaget skulle forstås.

Før tilbudsfristen hadde en leverandør spurt hva som gjaldt dersom man ikke hadde tilgjengelige lokaler ved tilbudsinnleveringen. Stavanger kommune svarte at leverandøren i så fall skulle legge ved en lokalbasert plan som viste hvordan egnede boliger ville bli fremskaffet. 

KOFA legger stor vekt på dette svaret.

Nemnda viser til at konkurransegrunnlaget ikke kunne forstås slik at leverandørene måtte tilby konkrete lokaler som de senere ville være bundet til å levere under kontrakten. Tvert imot var det uttrykkelig åpnet for at leverandørene kunne beskrive hvordan boligbehovet skulle løses. 

Dermed var det heller ikke avgjørende om de konkrete adressene som var nevnt i tilbudet faktisk var tilgjengelige på tilbudstidspunktet.

Ingen plikt til avvisning

Klager anførte også at tilbudet burde vært avvist på grunn av forventet manglende oppfyllelse av kontrakten.

KOFA viser til at det i enkelte tilfeller kan oppstå avvisningsplikt ved såkalt antesipert mislighold, men understreker samtidig at terskelen for dette er høy. 

I denne saken fant nemnda ikke grunnlag for å konstatere at tilbudet inneholdt et avvik eller at det forelå en situasjon som utløste avvisningsplikt.

Når konkurransegrunnlaget ikke krevde at leverandørene måtte binde seg til konkrete boliger, kunne det heller ikke legges til grunn at tilbudet var i strid med kravspesifikasjonen fordi enkelte adresser senere viste seg ikke å være tilgjengelige. 

Fikk uttelling for tilnærmingen

Et annet stridstema var evalueringen av kvalitetskriteriet.

Human Care Bo mente kommunen måtte ha lagt til grunn at Ecura disponerte de aktuelle boligene, og at dette hadde gitt selskapet en urettmessig fordel i evalueringen. 

KOFA fant ikke grunnlag for denne påstanden.

Kommunen forklarte at det som ble evaluert, var leverandørens tilnærming til å løse oppdraget, forståelsen av kommunens behov og beskrivelsen av hvordan egnede boliger skulle skaffes til veie. De konkrete adressene var ikke avgjørende for poenggivningen. 

Nemnda aksepterte denne forklaringen.

Selv om kommunen hadde registrert at Ecura viste til konkrete boliger i tilbudet, fant KOFA det sannsynliggjort at oppdragsgiver ikke hadde lagt til grunn at disse boligene faktisk ville være disponert ved kontraktsoppstart. 

Ingen brudd på undersøkelsesplikten

Etter at KOFA kom til at kommunen ikke hadde evaluert tilbudet på grunnlag av faktisk rådighet over de konkrete boligene, falt også argumentet om undersøkelsesplikt bort.

Nemnda konkluderte derfor med at Stavanger kommune verken hadde brutt regelverket ved å unnlate å avvise tilbudet eller ved evalueringen av tilbudene. Det forelå heller ikke brudd på undersøkelsesplikten. 

Praktisk betydning

Avgjørelsen illustrerer hvor viktig utformingen av konkurransegrunnlaget er når oppdragsgiver etterspør kapasitet, lokaler eller andre ressurser som skal være tilgjengelige ved kontraktsoppstart.

Når konkurransegrunnlaget åpner for at leverandørene kan beskrive hvordan behovet skal dekkes i fremtiden, vil det normalt være vanskelig å kreve avvisning bare fordi leverandøren ikke disponerer de aktuelle ressursene på tilbudstidspunktet.

Samtidig viser avgjørelsen at KOFA fortsatt opererer med en høy terskel for å konstatere avvisningsplikt på grunnlag av forventet framtidig mislighold. For oppdragsgivere kan saken derfor leses som en bekreftelse på at vurderingen må ta utgangspunkt i det konkurransegrunnlaget faktisk krever dokumentert – ikke nødvendigvis i hvordan kontrakten senere skal oppfylles.

Her kan du lese Klagenemndas avgjørelse 1. juni 2026 i sak 2026/0782