Er det en sammenheng mellom samfunnsnytte og integritet?

(En Anbud365-kommentar) Virksomheter har behov for spesialkompetanse innenfor etikk generelt og ikke minst i anskaffelsesprosessen. Robust og bærekraftig integritet hos egne ledere bør være enhver virksomhet sitt fremste mål. Samfunnsnytte og integritet er to sider av samme sak. Mangel på integritet gir dårligere samfunnsnytte på en rekke områder. Det kan svekke og skade leverandørmarkedet. Det skader fagområdet og det svekker allmenhetens tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.

Det er et begrep som kommer i skyggen av hva offentlige anskaffelser kan og skal bidra med. I § 1, i Lov om offentlige anskaffelser er formålet med offentlige anskaffelser nedfelt: «Loven skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. Den skal også bidra til at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.»

Hva er det som skjer når en leder griper inn i en pågående anskaffelse og bidrar til at allmennheten stiller store spørsmål ved gjennomføringen av anskaffelsen? Det er selvfølgelig snakk om Dagbladets oppslag 10. april hvor tidligere havnesjef rangerte firmaet til en styrekollega fremfor 20 andre tilbydere ved å gi firmaet til styrekollegaen topp score, men de 20 andre leverandørene fikk lavest score. Dette er beklageligvis ikke et enestående eksempel. Lovens intensjon er effektiv bruk av samfunnets ressurser, samtidig som loven skal bidra til at det offentlige opptrer med integritet og bidrar til samfunnsnytte.

Den store salderingsposten

Vi ser alt for ofte at integritet blir den store salderingsposten i bestrebelsene etter å inngå avtaler med kjente og kjære leverandører. Leverandører som noen mener ingen, i hverken Norges land eller i Europa kan måle seg med. Ja, enkelte hevder til og med at konkurranse om oppdraget nærmest er et hinder i målet om en effektiv bruk av samfunnets ressurser. Man kan undre seg på over at de samme menneskene helt åpenbart må tro at det er mulig å komme seg unna med det ene og det andre krumspringet, både utenfor og over loven om offentlige anskaffelser. I de tilfellene hvor det er snakk om ledere som intervenerer i en anskaffelsesprosess, kan man heller ikke skylde på mangel på utdannelse. Det er ofte snakk om ledere med god og lang utdannelse, gjerne toppet med de beste karakterer.

Å unngå konkurranse om et offentlig oppdrag er et alvorlig brudd. Et enda mer alvorlig brudd er å tilpasse evalueringen med hensyn til å kunne tildele kontrakten til en allerede forutbestemt leverandør. Det er juks. Hele samfunnet bekjemper juks. Det skjer innenfor idretten, forskningen, utdanningen og innenfor bilindustrien, samt en rekke andre områder. Det er ikke bare juks, men man har forledet en rekke leverandører til å levere sitt beste tilbud med alt hva det representerer av ressurser – til ingen nytte! Dette er overhodet ikke forenlig med at offentlige anskaffelser skal skje på en samfunnsnyttig måte. Mennesker som opptrer slik, krenker ikke bare sin egen integritet. De krenker fagområdets integritet. De forleder leverandører til å benytte ressurser til ingen nytte og de trekker sin egen virksomhets omdømme ned til et lavmål.

To sider av samme sak

Samfunnsnytte og integritet er to sider av samme sak. Mangel på integritet gir dårligere samfunnsnytte på en rekke områder. Det kan svekke og skade leverandørmarkedet. Det skader fagområdet og det svekker allmenhetens tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.

Mangel på integritet kan føre til korrupsjon. Korrupsjon bryter ned både moral, etikk og øvrige samfunnsverdier. Korrupsjon snakket Machiavelli allerede om for flere hundre år siden når han sa. «Rikdommen brer sine rasende herjinger der det ikke er forberedt motstand eller etablert hindringer for å stanse den.»

Når motstanden ikke er tilstrekkelig hos enkeltmennesker i form av etisk refleksjon og personlig integritet, kan korrupsjon oppstå. Når hindringene ikke er etablert i en virksomhet, i form av etterlevelse av lover og forskrifter, samt et godt interkontrollregime, kan korrupsjon oppstå. I de virksomhetene hvor det hverken er etablert motstand eller hindringer, er sannsynligheten høy for at uønskede hendelser inntreffer. Det finns det en rekke eksempler på både i kommunal og statlig sektor de siste 10 årene hvor styring og kontroll innenfor innkjøpsområdet har vært både mangelfull og kritikkverdig.

Integritet betyr …

Integritet betyr uskaddhet, helhet, uavhengighet og ukrenkelighet. Når dagsaviser og andre medier presenterer oppslag om saker innenfor offentlige anskaffelser som stiller kritiske spørsmål om etterlevelse av lover forskrifter og etiske regler, har åpenbart de respektive ansatte i den offentlige virksomheten ikke opptrådt med tilstrekkelig grad av integritet.

Som offentlige innkjøpere kan det stilles spørsmål om utøvelsen av det innkjøpsfaglige skjønn og valg av evalueringsmetoder og modeller. Det skal imidlertid aldri kunne stilles spørsmål om innkjøpernes personlige og faglige integritet. Derfor må alle virksomhetsledere stille krav til kvalitet på innkjøpsområdet, både når det gjelder etterlevelse og integritet hos den enkelte innkjøper. Integritet og samfunnsnytte lever i et symbiotisk forhold. Mangelfull integritet gir mangelfull samfunnsnytte. Mangelfull samfunnsnytte kan føre til mangelfull offentlig tjenesteutvikling. Det rammer først og fremst brukerne og med andre ord velgerne. Derfor er dette en politisk utfordring.