Ikke bare snakk om gevinsttak, men også om statlig opprydding

Statlige penger til å dekke bestemte behov i skoleverket, går i Sverige ikke alltid dit behovene er størst. I helse- og sosialpolitikken er det motsetning mellom loven om valgfrihet og helse- og omsorgslovgivningen. Dette påpeker Riksrevisionen i en høringsuttalelse. Her legges mer vekt på at det offentlige må rydde opp enn innføringen av et gevinsttak for private i offentlig skole og omsorg.

Også den svenske Riksrevisionen har uttalt seg om innstillingen fra den såkalte Välfärdsutredningen – «Kvalitet i välfärden» (SOU 2017:38). Innstillingen, som du finner her, tar for seg så vel helse, omsorg som skolesektoren. Det heter at det finnes betydelig risiko med å ha aktører som primært drives av gevinstinteresse innenfor den offentlig finansierte velferden. Blant forslagene er kravet om å innføre et såkalt gevinsttak for private drivere.

Riksrevisionen tar ikke direkte standpunkt til forslaget om gevinsttak, men løfter bl.a. frem at staten trenger bedre innsyn i og kontroll for å forsikre seg om at omsorg, helsetjeneste og skole – uansett hvem som utfører tjenestene, drives i overensstemmelse med samfunnsoppdraget.

Gjort granskinger

Riksrevisionen viser til granskninger den har gjort. I en gransking av primærhelsetjenesten fra 2014 viste det seg at reformene om valgfrihet og garanti innenfor omsorgstjenestene hadde gjort det vanskeligere å oppfylle prinsippene om likeverdig omsorg for alle og at de aller sykeste skulle prioriteres.

Nye helsesentraler ble ikke først og fremst etablert der behovene var størst, men i befolkningstette, sosioøkonomisk sterkere områder med relativt mindre omsorgsbehov. Riksrevisionen mener at det ble skapt en målkonflikt da myndighetene innførte reformen med fritt behandlingsvalg – den ble stående i en form for motsetning til loven om helse og omsorg.

Også på skoleområdet

Også på skoleområdet har Riksrevisionen gransket. Rapporten viste at bidrag til skolene for å øke lærerkompetansen og kvaliteten i undervisningen i den perioden granskingen omfattet, ikke gikk til skoler som trengte det mest. Skoler med lave kunnskapsresultater mottok mer sjelden bidrag enn skoler med høye kunnskapsresultater. Enkelte skoleledere deltok også i mindre utstrekning i de granskede bidragssatsingene sammenliknet med de kommunale skolelederne.

Ut fra egne rapporter anbefaler Riksrevisionen at regjeringen og tilhørende myndigheter i økt utstrekning arbeider for at offentlige ressurser fordeles etter behov når ulike styringssystemer utformes. Vanskelighetene mot å styre etter behov beror delvis på at det savnes nasjonale opplysninger om hvorledes behovene ser ut og hvorledes ressursene fordeles etter disse behovene. Å kunne styre mot slike behov, forutsetter kunnskap, heter det.