Delingsøkonomi, sirkulærøkonomi og verdiskaping

Av Jacob M. Landsvik, innkjøpssjef ved Universitetet i Oslo    

Delingsøkonomi og sirkulærøkonomi inneholder viktige prinsipper for innkjøpere som er opptatt av økonomisk og miljømessig verdiskaping.

Det snakkes stadig mer om delingsøkonomi og sirkulærøkonomi. Det betyr at finansfolkene har funnet ut at det er gode penger i å anrette de økonomiske systemene og samfunnsstrukturen på å dele, gjenbruke og fornye verdiene. Dette er noe vi som offentlige innkjøpere må ta inn over oss og benytte i vårt arbeid med offentlige anskaffelser.

Delingsøkonomi er forretningsmodeller som er basert på transaksjoner mellom personer, ofte formidlet gjennom digitale plattformer. Delingsøkonomi utnytter at nettsider og mobilapper gjør det lettere å koble tilbydere og de som etterspør et produkt eller en tjeneste. Det er med andre ord snakk om å koble ressurser. Forretningsmodellene bygger ofte på å gjøre det enkelt å låne ut eller leie ut eiendeler som er ubrukt det meste av tiden.

Øke utnyttelsesgraden

Det kjøpes store mengder ulikt utstyr innenfor det offentlige som i større grad kunne vært delt på tvers av virksomheter, avdelinger, seksjoner og ansatte. Innenfor universiteter og høyskoler kjøpes det inn utstyr til forskning og utvikling i form av datamaskiner, medisinskteknisk utstyr og en mengde utstyr til ulike laboratorier, som har en betydelig høyere utnyttelsesgrad enn hva som ofte er tilfelle i dag. En innkjøper er en verdiskaper. Det går utmerket godt an å fortsette verdiskapingen av en god anskaffelse, ved å øke utnyttelsesgraden på ulike typer tjenester og utstyr. Det er både miljøvennlig og kosteffektivt.  Dette er imidlertid noe som må planlegges hvor impliserte brukere tas med i behovsbeskrivelsen av anskaffelsen. De aktuelle brukermiljøene og brukerne kan dele på investeringsutgifter, driftsutgifter, samt utgifter til utvikling og support.

Sirkulærøkonomi

Sirkulærøkonomi er et annet og stadig viktigere prinsipp for økonomisk vekst og stabilitet. Det har som mål at ressursene forblir i økonomien lengst mulig. Dette kan oppnås ved å redusere råvarebruk, redusere avfall, utslipp og energiforbruk. Sirkulærøkonomi har som mål at produkter gjenbrukes, gjerne også utenom sitt opprinnelige formål og oppstår som nye produkter.

Avfall er ikke ensbetydende med ubrukelig. Det har ikke minst kildesorteringen av husholdningsavfall og næringsavfall vist oss. Avfall er ressurser på avveie. Ressursene må fanges opp og ledes inn i prosesser hvor målet er gjenbruk, produksjon av lys og varme, eller produksjon av nye produkter basert på det som i utgangspunktet var oppfattet av mange som ubrukelig. Dette må det også planlegges for allerede før anskaffelsen igangsettes. Det krever imidlertid produktkunnskap, kunnskap om råvarer, samt kunnskap om bedrifter som håndterer avfall i arbeidet med å bevare ressursene lengst mulig. Offentlige innkjøpere må i større grad skaffe seg kunnskap og involvere seg i utfasing- og avhendingsfasen av det som anskaffes. Det vil ha store implikasjoner på både klima og miljø, samt at det representerer en betydelig bedre utnyttelse av investerte midler.

Dekke behov ved gjenbruk

Ved å dele på utstyr som ofte er kapitalkrevende og kanskje ikke utnyttes på best mulig måte og når anskaffelsen har dekket sitt primærbehov, kan den dekke andre behov i form av gjenbruk, er også en del av verdiskapingen som innkjøpere må lære seg å håndtere på en stadig bedre måte.