Nå trenger vi din hjelp til å sjekke hvordan dette med innsyn fungerer i offentlige anskaffelser. I disse dager sendes en questback-undersøkelse til alle abonnentene på våre nyhetsbrev. Det er viktig at du tar deg de få minuttene som trengs for å svare. På den måten kan vi se status. Er alt såre vel – eller der det ting som må/bør rettes på?
Undersøkelsen finner du på denne lenken.
For en tid tilbake fikk vi et interessant tips fra en av våre tusenvis av lesere. Den erfarne innkjøperen bak tipset spurte: «Kan det være interessant å belyse kost/nytte rundt innsynsbegjæringer? Litt usikker på om de har fått fokuset de fortjener.» Det kan være hvem som krever innsyn, hvorfor de gjør det, hvordan håndteres innsynsbegjæringene osv. Hva slags verdi har arbeidet med innsynsbegjæringer for innkjøpere og leverandør, og hvor mye ressurser går med.
Disse spørsmålene fra innkjøperen ønsker Anbud365 å følge opp/finne svar på, og vi trenger derfor din hjelp.
Hva gjelder i dag?
Gjeldende utgave av offentleglova trådte i kraft 1. januar 2009. I gjeldende forskrift til loven om offentlige anskaffelser heter det:
Ǥ 7-3.Offentlighet
For allmennhetens innsyn i dokumentene knyttet til en offentlig anskaffelse gjelder offentleglova. Oppdragsgivere som ikke er omfattet av offentleglova, skal gi allmennheten innsyn i vare- og tjenestekontrakter med en verdi på minst 8,4 millioner kroner ekskl. mva. og bygge- og anleggskontrakter med en verdi på minst 84,5 millioner kroner ekskl. mva. Reglene i offentleglova om unntak fra innsyn gjelder tilsvarende.»
I Danmark
I Danmark måtte myndighetene gå til det skritt å avgrense mulighetene til å kreve innsyn da anledningen ble brukt i et slikt omfang at offentlige oppdragsgivere holdt på å knele under de mange og omfattende kravene.
Bli den første til å kommentere på "Si din mening om innsynskrav – bli med i vår undersøkelse!"