Statens innkjøpssenter skal både sikre sunn og god konkurranse i markedene og gjøre avtaler med gode vilkår. Intet marked skal drepes på grunn av store statlige avtaler. Det skal legges til rette for SMB’ene, det skal være helektronisk – men ikke vent så mye innovasjon med det første, sier direktør Anders Skumsnes i innkjøpssenteret.
1.januar i år var Statens innkjøpssenter en realitet, slik regjeringen hadde foreslått og Stortinget vedtatt under behandlingen av statsbudsjettet for 2016. Senteret ledes av Skumsnes med bakgrunn bl.a. som innkjøps– og logistikkdirektør ved Helse Sør–Øst og fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).
Statens innkjøpssenter er et viktig verktøy for regjeringen i arbeidet med å effektivisere offentlig forvaltning. Det skal gi enklere og mer effektive innkjøp. Mulighetene for å lykkes er avgjort tilstede gjennom standardisering, digitalisering og bedre ressursanvendelse generelt. De er ni ansatte i senteret, en del av Difi og rapporterer til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Nærheten til Difi gir gode muligheter for å trekke på den innkjøpskompetansen som er der, ikke minst den juridiske.
Intet rådgivningsorgan
Skumsnes presiserer straks i et eksklusivt intervju med anbud365.no at sentret ikke er noe rådgivningsorgan, utover hva deres avtaleportefølje isolert sett måtte kreve.
– Det er obligatorisk for alle statlige forvaltningsvirksomheter å benytte avtaler vi inngår, sier Skumsnes. De kan rett nok reservere seg for enkeltavtaler. For statlige selskaper er det frivillig å delta på avtalene. Er de i konkurranse med privat virksomhet kan de ikke delta. Særlovselskap, som helseforetakene, kan også være med på avtalene. Kommunesektoren er helt avskåret fra å være med på våre avtaler.
Senteret skal ikke minst legge til rette for god og sunn konkurranse. Det er et viktig bidrag til bedre vilkår og effektivisering. Tett markedsovervåkning er nødvendig. Det er direkte uheldig om et marked bokstavelig talt «dør hen» for alle andre enn dem den store statlige kjøperen gjør avtale med.
Små og mellomstore
– Viktig er det å sikre at små og mellomstore bedrifter motiveres til å delta i konkurransene og avtalene. Vi må legge til rette for at de kan delta i konkurransene levere relevante tilbud. Det er også slik at to eller flere av dem kan gå sammen for å stå sterkere i konkurransen, ikke minst for å ha tilstrekkelig kapasitet, understreker han.
I øyeblikket er sentret opptatt med å prioritere hvilke avtaler de skal engasjere seg i først. Kriteriene er klare – stort volum, like behov, generelle krav og lite behov for spesialtilpasning. Prioriteringene gjøres i dialog med brukerne i de enkelte virksomhetene. I vurderingene inngår hvilket potensial det er ved å gjennomføre en konkurranse og hvilke ressurskostnader som kreves for å gjenomføre konkurransen, likeledes vil ulike risikovurderinger tas hensyn til. Nytteverdien for de statlige virksomhetene må være høy.
– Rettesnoren i alt vi foretar oss, er effektiviseringshensyn, poengterer Skumsnes. Vi skal frigi tid og ressurser og således skape større handlefrihet for virksomhetene.
Varer og tjenester
Ifølge tall for 2014 fra Statistisk Sentralbyrå kjøper statlig sektor for 213 milliarder kroner. Av dette går halvparten til kjøp av varer og tjenester, resten til investeringer og statlig støtte til husholdningene. Skumsnes:
– Vår portefølje kommer nok til å ligge innenfor kjøp av varer og tjenester, anslått til 10 – 20 prosent av den halvparten som går til kjøp av slike produkter og tjenester, altså en mulig avtaleportefølje på 10-20 milliarder kroner på sikt, fremholder han.
Tett markeds– og brukerdialog i tidligfase i forbindelse med hver konkurranse er sentralt, likeså bruk av statistikkdata og erfaringer fra andre som har gjort landsdekkende avtaler.
Det er f.eks. også erfaringer å hente fra Danmark, der Statens Indkøb nylig har gjennomført konkurranser og gjort avtaler for en rekke kategorier varer og tjenester som statsvirksomhetene benytter. – Vi har også et nært samarbeid med tilsvarende europeiske innkjøpssamordninger der vi utveksler informasjon og erfaringer om nasjonal innkjøpssamordning, legger han til.
Gjenbruk og e–kommunikasjon
Gjenbruk av data er et sentralt poeng for Statens innkjøpssenter både i forbindelse med konkurransefase og ved avtaleoppfølging. Oppfølgingen av avtalene er et forhold mellom den enkelte bruker og leverandøren, bare i spesielle tilfeller, av f.eks. alvorlig mislighold, bringes innkjøpssenteret inn. Bruk av digitale løsninger gjør det mulig å samordne innkjøp for over 153.000 ansatte i staten på en effektiv måte.
– I konkurransefasen vil det utelukkende bli brukt elektronisk kommunikasjon, fastslår direktør Skumsnes. Når avtaler er inngått, sørger vi for, i samarbeide med leverandøren, å utvikle og vedlikeholde varekatalogene. Dem distribuerer vi via aksesspunkter til virksomheter som har egne ERP–systemer, over ehandelsplattformen til andre.
For de som ikke har tilgang til noe av dette, vil vi etablere en enkel form for webbutikk. I forbindelse med å få på plass en enkel elektronisk bestillingsløsning for statlige bestillere gjennomføres det nå en markedsdialog der vi ber markedet fortelle oss om mulighetene og hva som kan være de beste løsningene. Vi har fått god respons fra mange dyktige IKT-leverandører i markedet. Gledelig er det at SMB-virksomheter har vist stor interesse og kommet opp med gode alternative løsninger.
Bli den første til å kommentere på "Statens innkjøpssenter: Sunn konkurranse og gode vilkår"