Konkurranseutsetting likevel ikke det store universalmiddelet?

Besparelsene er heller begrenset og synes å bli mindre over tid og andre viktige aspekter som tjenestekvalitet og transaksjonskostnader er knapt målt. Dette skriver tre danske akademiker-eksperter etter å ha gransket 49 internasjonale studier om konkurranseutsetting fra de siste 15 år. Basert på aktuell kunnskap fra internasjonale studier kan vi, fastslår de tre, at konkurranseutsetting ikke har vært det store universalmiddelet, selv om det i spesifikke tilfeller og sammenhenger har vist seg at verktøyet har vært effektivt for offentlige sektor.

I januarutgaven av Social & Policy Administration skriver professorene Ole Helby Petersen og Karsten Vrangbæk sammen med ph.d. Ulf Hjelmar om konkurranseutsetting: « Is Contracting out of Public Services still the Great Panacea? A Systematic Review of Studies on Economic and Quality Effects from 2000 to 2014”. Deres formål er å se om kunnskap som er presentert i internasjonale artikler i denne 15-års perioden, dokumenterer at konkurranseutsetting har resultert i besparelser.

Forfatterne har identifisert 49 studier i denne tidsperioden. En av observasjonene er at i motsetning til litteratur fra 1960 og frem til starten på 1990-årene viser de senere studiene mer varierte virkninger av konkurranseutsetting. Innenfor sosiale tjenester vises det til og med tidvis en nedadgående tendens på noen områder. En forklaring, heter det, kan være at slike kontraktrelasjoner har utviklet seg fra første generasjon til både annen, tredje og fjerde – og at offentlige virksomheter nå har vært eksponert for konkurranse i flere tiår.

Bredere erfaringsgrunnlag

I tillegg viser tidligere litteratur gjerne til erfaringer fra USA og Storbritannia, mens man atter årtusenskiftet har sett erfaringer fra flere land og geografiske områder med ulike institusjonelle og regulatoriske systemer. Således har man kunnet se om erfaringene fra de anglosaksiske landene holder også overfor andre land og områder.

Tidligere var det først og fremst den tekniske sektoren som ble vurdert, med hovedvekt på tekniske tjenester. I det siste er også velferdstjenester mer og mer kommet med. Det er en arbeidsintensiv sektor som dessuten har en tendens til høyere transaksjonskostnader. Disse tjenestene var sparsomt med i den tidligere litteraturen om temaet.

Forsiktig med generalisering

De flest av de 49 studiene fra perioden 2000 – 2014 dokumenterer besparelser (gjennomsnittlig 4,2%), men vesentlig i teknisk sektor, i de anglosaksiske landene og for det meste fra starten av perioden, skriver de tre forfatterne i sine konklusjoner. Resultatene fra eksisterende studier viser en bred vifte av resultater – fra 45% besparelser til prisøkning opp til 18%. Derfor bør generalisering av funn på tvers av tjenesteområder, mellom land med forskjellige regulatoriske og institusjonelle systemer og over tid, gjøres med stor forsiktighet.

Forfatterne anbefaler at man i senere forskning benytter en mer helhetlig tilnærming, slik at man kan målte både produksjonskostnader, transaksjonskostnader og tjenestekvalitet.  Det er på høy tid og sterkt ønskelig, heter det. Andre dimensjoner som virkingen for bruerke og ansatte er også et aktuelt og viktig spor for videre forskning. Mangelen på solid dokumentasjon av tjenestekvalitet og transaksjonskostnader gjør det nødvendig med at balansert og pragmatisk syn på de respektive fordeler og ulemper ved konkurranseutsetting.