Nytt verktøy i jakten på useriøse til bruk for mindre kommuner

(En Anbud365-kommentar) Enten man ser det fra «like konkurransevilkår»-vinkelen eller fra etikk/samfunnsansvarsvinkel er de useriøse leverandørene/entreprenørene i offentlige kontrakter et attraktivt jaktbytte. De store oppdragsgiverne er godt i gang og i de store kommunene er det organisert spesielle «jaktlag» for å få has på uvesenet. Men det er fortsatt mange «hull», der risikoen for å bli avslørt er mye mindre enn fristelsen til å satse. På Øvre Romerike har man lansert et verktøy som kan gjøre «hullene» færre og mindre.

Et av de mest skumle faktum når det gjelder gjennomføring av offentlige kontrakter er kombinasjonen av generell mangel på satsing på kontraktsoppfølging kombinert med de useriøses tilsynelatende kløkt. For å hindre utviklingen av en tro på at Anbud365 på noen måte mener at det er kløktig å være useriøs, skal vi ile til med en presisering: Man gjør seg selv en bjørnetjeneste om man tror at useriøse firmaer bare styres av tanketomme og naive sjeler med tro på raske penger. De følger med og vet hvor og hvordan det er best å satse med minst risiko for å bli tatt.

I de store kommunene her i landet er det etter hvert bygget ut aksjonsenheter med sikte på å gjøre utsatte bransjer fri for useriøse. Her er det også etablert gode rutiner i anskaffelsessammenheng med sikte på å hindre at useriøse får kontrakt. Dette vil bidra til å redusere, forhåpentligvis fjerne, innslaget av useriøse tilbydere og kontraktører. Ryktene vil gå og de fleste useriøse vil finne ut at å satse der, er for mye av en risiko.

Så som så med kontroll

Men et blikk på KOSTRA-oversikt over kontrollvirksomheten i forbindelse med byggeaktivitet forteller sitt tydelige språk. Det er mange «hull», der risikoen for å bli oppdaget er så liten at det er fristende for de useriøse. Vi tror ikke det er mer kontrollvirksomhet av aktiviteter her i andre, utsatte bransjer. Når det gjelder kontraktsoppfølging, er det generelt en akilleshæl i det offentlige. Dette er et desto mer uheldig faktum der kontrollvirksomhet ellers ikke er plagsomt til stede. Det er også en kompetanseutfordring.

Da er det gledelig for Anbud365 å kunne videreformidle hva anskaffelsesmiljøet på Øvre Romerike har satset på. Kommunene her går inn for stedlige kontroller som første tiltak i kontraktsoppfølgingen i stedet for dokumentgjennomgang som de fleste andre strategier legger opp til. Det skjer i samarbeid med Arbeidsgiverkontrollen på Øvre Romerike og kemnerkontoret. Ved stedlig kontroll kan risikofaktorer avdekkes og gi grunnlag for ytterligere og mer grundig kontroll. Synligheten av kontrollene øker ved å møte opp på arbeidsstedet, og kommunene har tro på at dette kan virke preventivt når det gjelder sosial dumping.

Ikke i bena på hverandre

Et av mange viktige poenger er samarbeidet med relevante kontrollmyndigheter. Det er ingen god plan å gå i bena på hverandre, slik at en leverandør/entreprenør får besøk av ulike kontrollører fra samme oppdragsgiver, tilsynelatende ukoordinert.

Et annet godt poeng er å foreta en stedlig kontroll alliert med myndigheter som har kompetanse på slikt, som vet hva de skal spørre om og hva de kan/bør kreve av dokumentasjon. Slik kompetanse har neppe kommunens ene eller begge i innkjøpsavdelingen. Av den grunn går det med mye tid og ressurser til å sjekke og etterprøve hva som oppgis i dokumentasjonen i forbindelse med en anskaffelse. Å bli med ut på arbeidsstedet kan gi et viktig grunnlag for å vurdere om en grundigere kontroll må gjøres. For mindre anskaffelsesvirksomheter er utvilsomt dette en god løsning.

«Pynte bruden»

Man kan innvende at når en kontroll er på gang, sørger leverandøren/entreprenøren for å «pynte bruden». Dermed får de utsendte ikke den oversikten de er på jakt etter. Slikt kan selvsagt hende dersom kontroller er varslet på forhånd, ved uanmeldte kontroller skjer det i tilfelle mer av typen «i hui og hast».

Poenget er ikke uanmeldte eller varslede kontroller. Det at det gjøres kontroller av det slaget Øvre Romerike-kommunene satser på, har en preventiv virkning. Risikoen løftes for å bli avslørt sammenliknet med der det med alle ønskelig tydelighet ikke føres kontroll eller der dokumentkontroll er det eneste. Slikt gjør at useriøse må tenke seg om to ganger – skal vi ta den risikoen, tro? Gjør alle offentlige virksomheter det på liknende måte kan Norge anses for altfor risikoutsatt til å satse på for useriøse.

Ennskjønt, helt kvitt uvesenet blir vi neppe. Desto mer effektive vi blir, jo kløktigere blir de som vil prøve raske veier til raske penger. En slags spiral. Imidlertid vil nok mange falle av etter hvert. Det alene legitimerer satsingen.