Horisontalt samarbeid: Ikke alle bør gjøre det samme, bare bidra til felles gjennomføring

I et horisontalt samarbeid mellom to offentlige enheter uten forutgående anbudskonkurranse er det ikke et krav at alle deltakerne påtar seg å utføre det som er de kontraktsmessige hovedforpliktelser i samarbeidsavtalen. Men de gjensidige forpliktelsene må alle bidra til felles gjennomføring av den aktuelle offentlige tjenesteytelse. Det fremgår av en kjennelse fra Klagenævnet for Udbud i Danmark.

Klagenævnet prøvet nylig en sak (J.nr.: 18/00017) som gjaldt et horisontalt samarbeid mellom to kommuner om matproduksjon og – distribusjon til personer som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke selv kan utføre slike oppgaver. Det er mulig, etter de siste EU-direktivene for offentlige anskaffelser, å inngå slikt samarbeid uten forutgående anbudskonkurranse.

Dansk anskaffelseslovgivning setter tre vilkår for slikt samarbeid: Formålet med avtalen skal være at de offentlige tjenestene som oppdragsgiveren skal utføre, leveres med sikte på å realisere felles målsettinger.  Gjennomføringen skal utelukkende forfølge dette formålet av allmenn interesse, og på det åpne markedet skal det utføres mindre enn 20% av aktivitetene som samarbeidet omfatter.

20% i det åpne markedet

I den konkrete saken fastslo Klagenævnet at vilkårene i pkt. 1 og 2 var ivaretatt. Når det gjaldt 20%-en, skriver Klagenævnet i kjennelsen at «… synes denne aktivitet efter beskrivelsen og i det i øvrigt opplyste at være marginal set i forhold til hovedydelsen». Etter dansk lov skal prosentsatsen regnes ut fra den gjennomsnittlige samlede omsetningen. Hvis omsetningstall ikke foreligger, er det tilstrekkelig å påvise at målingen av aktivitet er troverdig. Hvor det ikke er mulig, kan fremskrivning av forretningsplaner eller lignende duge.

Klagenævnet har tilsynelatende hverken funnet eller lett etter økonomiske prospekter eller budsjetter som sier noe om hvordan den økonomiske forventningen er. I første omgang kom Klagenævnet frem til sin konklusjon på tross av mangelen på økonomisk dokumentasjon. Senere, i den endelige kjennelsen, ble dette imidlertid supplert med omsetningstall for en måned, som vanlig vise 6% av den samlede omsetning for dette «ekstratilbudet».

Lempelig vurdering

I en kommentar til dette skriver advokatene Michael Steinicke og Povl Nick Bronstein i PUBLICURE Advokatfirma: Ingen av forholdene synes å ha den styrke som forutsettes i forarbeidene, men Klagenævnet har akseptert dem som tilstrekkelige. Oppdragsgivere bør ikke satse på at Klagenævnet også fremover vil foreta en mer lempelig vurdering enn hva lovforarbeider og EU-direktivet legger opp til.

Etter forarbeidene til EU-direktivet er det ikke nødvendig at alle deltagende myndighetene i et horisontalt samarbeid påtar seg å utføre de kontraktsmessige hovedforpliktelser så lenge det er forpliktelser som bidrar til felles gjennomføring av den aktuelle tjenesteytelsen. I den danske saken sto den ene kommunen for matproduksjonen, mens den andre bidro i koordinering, utvikling av mattilbudet, fastsettelse av kvalitetskrav, utarbeidelse av felles informasjon til innbyggere og medarbeidere, erfaringsinnhenting, økonomiske drøftelser og fastleggelse av en arbeidsgang via en etablert styringsgruppe.

Dette fant Klagenævnet tilstrekkelig. Partene må anses for å ha inngått et gjensidig forpliktende samarbeid i allmenn interesse om ikke bare å produsere, men også utvikle matservice etter Serviceloven i Danmark.