Innfør standardiserte avtaler for å effektivisere offentlige anskaffelser. Savnet av standardiserte avtaler sammen med mengden av «skal»-krav som sjelden følges opp, fører til en byråkratisk og dyr prosess for både bestillere og utfører. Det slo to svenske forskere fast i en artikkel i Dagens Industri, der temaet var finansiering av velferdstjenestene i årene fremover.
Nima Sanandaji, adm. dir. i tankesmien ECEPR (The European Centre for Entrepreneurship and Policy Reform) og Gabriel Heller Sahlgren, forsker ved Institut för Näringslivsforskning står bak artikkelen. De skriver at velferdssektoren allerede i dag står overfor store økonomiske utfordringer. Den svenske finansieringen av velferden er ikke bærekraftig og problemene begynner nå å vise seg, heter det. Kostnadene for grunnleggende velferdstjenester som helse og omsorg stiger raskere enn den offentlige sektorens inntekter.
De to har laget en rapport om situasjonen og foreslår der tiltak, blant disse flere som gjelder offentlige anskaffelser. I tillegg til forslaget om å innføre standardiser avtalene, tar de til orde for et verdibasert vederlag gitt mede utgangspunkt i målet for behandlingen – at friske pasienter holder seg friske. De som utfører operasjoner kan eksempelvis bli økonomisk ansvarlig for eventuelle komplikasjoner som deres pasienter får opp til to år etter operasjonen, heter det.
Kapitaliseringsmodell
En annen modell for velferdstjenester de to lanserer, som vil langsiktig ha et potensial for å drive ned kostnadene, er kapitalisering, der vederlaget ikke gis for enkeltprestasjoner, men for den tjenesten som tilbys til pasienter i løpet av en viss periode. Da skapes drivkrefter for å gjøre pasienten frisk så smidig som mulig, heter det.
Det er produktivitetsfremmende tiltak de er på jakt etter. I dag ser vi for eksempel at private foretak i omsorgssektoren er tidlig ute med å innføre digitale legebesøk. Offentlig omsorg tar etter dette, fremholder artikkelforfatterne. Det er et utmerket eksempel på de radikale produktivitetsfremmende tiltakene som trengs for å løse velferdens finansieringsproblem.
Smartere regulering
Det råder ingen tvil om at spillereglene på velferdsmarkedet langt ifra er optimalt utformet. De «kvasimarkedene» som ble skapt på 1990-tallet – som karakteriseres av en stor del offentlig finansiering – ikke er regulert på rett måte. Ettersom forskning tyder på at virkningene hittil har vært små, men positive, kan det finnes mye å hente på om vi regulerer dem på en smartere måte, ifølge artikkelforfatterne.
Privat finansiering må også være en del av løsningen, fremholder de to forskerne. Mange forbedringer av velferden, som digitale legebesøk, øker nemlig velferdstjenestenes tilgjengelighet og da stiger også etterspørselen. Innslag av egenfinansiering vil derfor også måtte trengs for å dempe etterspørselen ned på et håndterlig nivå.
Bli den første til å kommentere på "Foreslår standardiserte avtaler ved anskaffelse av velferdstjenester"