Forslag om gevinsttak for private i velferdssektoren feid av banen i Sverige

Det blir ikke noe av forslaget i Sverige om å sette tak på uttak av gevinster for private som driver på oppdrag av det offentlige på velferdsområdet. Forslaget fra regjeringen om et slikt gevinsttak led klart nederlag i Riksdagen. I stedet ble regjeringen bedt om å komme tilbake til Riksdagen med forslag til nasjonale kvalitetskrav for de virksomheter som driver innenfor velferdsområdet.

Det var med klart flertall Riksdagen sa nei til regjeringens forslag om å innføre en regulering av gevinstene for private som gjør offentlige oppdrag innenfor velferdstjenestene. 162 stemte imot forslaget, 139 for.

Forslaget fra regjeringen gikk ut på å begrense mulighetene for oppdragstakerne til å ta ut gevinster. Formålet skulle dels være å styrke tilliten til private aktører, dels tiltroen til den svenske velferdsmodellen i sin helhet.

Flertallet i Riksdagen mente på sin side at utfordringene var av en annen karakter enn hva regjeringen beskriver. Partiene som stemte imot regjeringens forslag, hevdet at det innebar et skritt til siden fra den velferdsmodellen med mulighet til valgfrihet som er bygget opp i Sverige over lang tid.

Kvalitetskrav

Regjeringen ble for øvrig bedt om å komme tilbake til Riksdagen med forslag om å sette opp nasjonale kvalitetskrav for de virksomheter som driver innenfor velferdsområdet.

Samtidig ble det flertall i Riksdagen for å innføre spesielle godkjennelseskrav til private som ønsker å drive innenfor velferdssektoren. Formålet er å forsikre seg om at slike aktører har tilstrekkelige forutsetninger for å bedrive virksomhet med god kvalitet og dermed styrke tilliten til sektoren. Også kommunene burde omfattes av en slik ordning, heter det, likeledes at denne typen krav til ledelse og eiere ikke må hindre små velferdsforetak fra å etablere seg.

Næringslivet raste

Næringslivets organisasjoner i Sverge har drevet en intens kampanje mot forslaget om å innføre gevinsttak. Det har ikke manglet på historier om hvor ille det ville komme til å gå hvis et slikt krav ble gjennomført.

Det tok ikke lang tid før den såkalte Reepalu-utredningen forelå i november i fjor, før temperaturen i næringslivet nådde kokepunktet. Regjeringens forslag til Riksdagen var bygget på denne utredingen, som formelt kalles Välfärdsutredningen. Tidligere kommunalråd i Malmø, Ilmar Reepalu, ledet utredningen som munnet ut i SOU 2016:78 «Ordning och reda i välfärden» – på godt 860 sider.

Utredningsforslaget

Forslaget fra utredningen gikk ut på at bare juridiske personer med tillatelse skulle kunne ta imot offentlig finansiering på velferdsområdet. Det er et krav at den som får tillatelse, må kunne vise at offentlige midler i hovedsak går til det formålet de er tiltenkt. Den juridiske personen får etter forslaget anledning til bare å operere med et visst driftsresultat. Dette driftsresultatet skal beregnes før kapitalkostnader og konsernbidrag.

Det maksimalt tillatte driftsresultatet, heter det i utredningen, foreslås satt til den statslånsrenten som gjaldt ved foregående regnskapsårs avslutning med et tillegg på sju prosentpoeng multiplisert med operativt kapital ved forrige regnskapsårs utgang. Med operativt kapital mener utredningen driftsresultat fratrukket driftsrelatert gjeld. Finansielle poster inngår ikke, slike som aksjeposter i annen virksomhet.