For å sikre at ubåtanskaffelsen denne gangen blir vellykket er det helt avgjørende at både leverandør og tyske myndigheter inngår juridisk bindende avtaler senest samtidig med at Norge forplikter seg til å anskaffe ubåter. Det gjelder industrisamarbeid og leveranser fra norsk forsvarsindustri. Skjer ikke dette, er gevinstrealiseringen i samarbeidsprosjektet beheftet med stor usikkerhet, skriver Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi) på lederplass på sin nettside, og advarer mot å forhaste seg.
Norge og Tyskland er enige om å anskaffe 6 identiske ubåter, 4 til Norge og 2 til Tyskland. I løpet av noen uker mottar Forsvarsmateriell tilbudet. Da skal også leverandøren levere en plan for forsvarsindustrielt samarbeid. Stortinget har enstemmig slått fast at før det eventuelt inngås kontrakt om anskaffelse av nye ubåter, skal det inngås en overordnet strategisk og langsiktig industrisamarbeidsavtale der leverandøren forplikter seg til ulike former for gjensidig industrisamarbeid tilsvarende ubåtenes anskaffelsesverdi, med målsetting om en betydelig nasjonal verdiskaping både gjennom direkte og indirekte avtaler så vel som drifts- og vedlikeholdssamarbeid, skriver FSi.
Stortinget la også til grunn at kvalifiserte bedrifter i norsk industri, som har høy kompetanse på delsystemer til ubåter, vil få viktige roller i ubåtanskaffelsen, at det skal kreves industrisamarbeid tilsvarende verdien av kontrakten, og at anskaffelsen skal sikre markedsadgang for norsk forsvarsindustri innenfor prioriterte teknologiområder.
Plan for industrisamarbeid
– Planen for industrisamarbeid, som er en del av leverandørens tilbud, blir svært viktig for å kunne ta stilling til om det ligger til rette for at den industrielle delen av ubåtprosjektet har potensial til å oppfylle Stortingets forutsetninger dersom det blir aktuelt å signere kontrakt om anskaffelse av nye ubåter neste sommer, understreker FSi, og fortsetter:
– Internasjonalt samarbeid på forsvarsmateriellområdet er krevende, men kan gi betydelige besparelser, dersom partene lykkes med å enes om felles planer og løsninger og gjennomfører disse. Større anskaffelser av forsvarsmateriell krever imidlertid politiske beslutninger og utfallet av beslutningene påvirkes bl.a. politiske endringer og nasjonale budsjettprosesser. Slik usikkerhet kan både gjøre det vanskelig å få igangsatt samarbeidsprosjekter og svært krevende å gjennomføre dem.
Manglende forpliktelser
Særlig i Europa finnes det mange eksempler på samarbeidsprosjekter med stort potensial som ikke har blitt realisert som forutsatt. Enten har det ikke har vært tilstrekkelig grad av forpliktelse mellom partene fra starten av, og/eller politiske endringer underveis har endret forutsetningene. Anskaffelsen av ULA-ubåtene til Sjøforsvaret på 1980- og 1990-tallet er et eksempel på at manglende forpliktelser fra en part på oppstartstidspunktet medførte at både forventede økonomiske gevinster og andre positive effekter av samarbeidet, ikke ble realisert som forutsatt.
– For å sikre at ubåtanskaffelsen denne gangen blir vellykket både for Forsvaret og forsvarsindustrien, fortsetter FSI, er det derfor helt avgjørende, slik Stortinget forutsetter, at både leverandøren og tyske myndigheter inngår juridisk bindende avtaler om henholdsvis industrisamarbeid, leveranser fra norsk forsvarsindustri til det tyske forsvaret, og anskaffelse av ubåter, senest samtidig med at Norge forplikter seg til å anskaffe ubåter. Skjer ikke dette, er gevinstrealiseringen i samarbeidsprosjektet beheftet med stor usikkerhet både for Forsvaret og forsvarsindustrien. Derfor er det helt avgjørende å ikke forhaste seg, men å ta tiden som trengs for å sikre at alle deler av samarbeidet er juridisk forpliktet før det inngås kontrakt om leveranse av ubåter. Det kan innebære å måtte avvente politiske vedtak som kan påvirke tidspunktet for kontraktinngåelse. Ulempene det vil medføre er nok vesentlig mindre enn de vil være dersom den ene parten, uavhengig av årsak, ensidig kan endre forutsetningene for prosjektet etter at det er i gang. Ubåtene som nå skal anskaffes forventes å være operative mer enn 40 år frem i tid. Da kan det være gode grunner til om nødvendig å vente noen ekstra uker eller måneder for å sikre at alle forutsetninger er på plass før kontrakten signeres.
Bli den første til å kommentere på "Forsvarsindustrien kjemper for sin del av «kaka» ved kommende ubåt-anskaffelse"