Innovative anskaffelser er for tiden på manges (alles?) lepper, mange har dette også med i sine anskaffelsesstrategier, men det skjer for lite i praksis ennå. Veien fra ord via strategi til handling er åpenbart lang, og det er Nasjonalt program for leverandørutvikling i ferd med å ta et skikkelig tak i. Det forteller programleder Per Harbø til Anbud365. Skalering, kommersialisering og utfordringen med utgåtte standarder er stikkord for hvor innsatsen fremover skal settes inn. At Europa følger interessert med, er stimulerende.
Per Harbø har ledet Nasjonal program for leverandørutvikling siden starten i 2010. I starten var dette et NHO/KS-program, men etter hvert kom Difi med som partner og nå, for ikke lenge siden, er også Forskningsrådet og Innovasjon Norge partnere. Det langsiktige og overordnede målet er å få statlige og kommunale virksomheter til å bruke innovative anskaffelser som et strategisk verktøy i sitt omstillingsarbeid.
En stortingsmelding om innovasjon og en om offentlige anskaffelser er på beddingen – i begge forventes innovative anskaffelser å få en bred plass.
Fra pilot til modenhet
Programmet er en «frontrunner», en vesentlig bidragsyter til at oppmerksomheten i anskaffelseskretser er på vei opp:
– I første fase ble det utviklet en metode til bruk ved offentlige anskaffelser, som etter hvert har vunnet internasjonal interesse. Vi testet metoden i 40 pilotanskaffelser. I den fasen av programmet vi nå er inne i – 2015-2019 -, ser vi at flere og flere er opptatt av innovative anskaffelser. Det er snak om modenhet. Nå er det oppskalering som gjelder, fremholder Harbø. Det betyr at innovative anskaffelser skal bli varig praksis.
20-25 store og toneangivende virksomheter med profesjonelle innkjøpsorganisasjoner har latt innovasjon få en sentral plass i sine anskaffelsesstrategier. Harbø peker på betydningen av å få ledelsen i virksomhetene med, det er ikke nok med bare ildsjelene. – Selvsagt er det ikke nok bare å ha innovasjon med i sine strategier, det må skje noe i praksis, fremholder han, og kan konstaterer at mye er på gang, f.eks. er det daglig dialogaktiviteter – nå er det omtrent 200 som blir utlyst på Doffin i året, da programmet startet var det ingen. Dette er effektive møteplasser.
Prosessuell risikoavlastning
Erfaringen er at påfyll av kunnskap fra partnerne i programmet bidrar til å øke innovasjonsevnen, innovasjonshøyden og – dermed mulighetene. Utsagn fra flere virksomheter som har vært gjennom innovative anskaffelser støtter dette, som f.eks. NoDig/Oslo kommune og førerløse brøytebiler/Avinor. – Vår kunnskap er en prosessuell risikoavlastning, sier Harbø, vi bidrar med kompetanse som i sum gir trygghet. En stor utfordring fremover er å få flere og flere å satse. Til det trengs forbilder – eksemplets makt og kompetanseoverføring, i tillegg til hva programmet kan bidra med.
Men programmet kan og vil ikke tre inn i en konsulentrolle. Vår rolle, sier Harbø, er å bidra med piloter, eksempler og prosessuell veiledning for å motivere og få ting i gang. Hvis dette ikke er nok, er det vel et spørsmål om det ikke er «konsulentmat».
Bedre virkemiddel-oversikt
Han fremhever nytten av at mange av de som håndterer offentlige virkemidler til nytte ved innovative anskaffelser, er partnere i programmet. Dermed er det enklere for virksomhetene å få oversikt over hva som er tilgjengelig. Et godt eksempel henter Harbø fra de åtte innovasjonspartnerskapene, der det er samhandling i praksis: Innovasjon Norge kommer med penger, Difi med veiledning og programmet følger opp.
Å gå sammen om å gjennomføre innovative anskaffelser har sine åpenbare fordeler. – Gjør man det, sikrer man seg økt interesse i leverandørmarkedet fordi man der ser større muligheter enn om hver enkelt virksomhet gjør sin proprietære anskaffelse, poengterer Harbø. Leverandørene slipper dermed også å møte på en serie dialogkonferanser når de kan gå dit en rekke virksomheter samtidig presenterer sine behov. Det er dessuten en utrolig kraft i å samarbeide!
Innovative felles-anskaffelser
Og interessen for å gjøre innovative anskaffelser i fellesskap er raskt økende. Harbø nevner tallrike anskaffelser der flere samarbeider, i et tilfelle helt opp til 140 kommuner. Det gjelder «klimasmart avfallstransport». At man går sammen, innebærer ikke nødvendigvis at alle kjøper det samme, slik at her er muligheter for stor og små leverandører.
– Både vår arbeidsform (stat, kommune og næringsliv i samarbeid rundt en frontrunnerrolle), metode for innovative anskaffelser og bruken av fellesanskaffelser vekker betydelig interesse nedover i Europa, ikke minst i EU-systemet, konstaterer Harbø, som antar at Norge på begge områder er ledende i Europa i dag.
Skalering, kommers og standarder
Det er flere aktiviteter programmet vil ha fokus på fremover. Skalering, det vil si at flere tar innovative anskaffelser i bruk, er en aktivitet. Harbø og Co vil finne ut hva som skal til for å få enda mer fart på dette. Kommersialisering er viktig – de produktene som utvikles, må tas i bruk av flere. Hvordan må programmet finne ut. I tillegg kommer standardiseringsutfordringen. Det finnes standarder som i dag ikke er tilpasset nye løsninger, og slike blir da barrierer både for å lete etter innovasjoner og for å ta slike i bruk.
Mangel på fakta, tall og statistikk i offentlige anskaffelser bekymrer ham. Hvordan skal vi kunne dokumentere effekter av vår virksomhet uten å ha tallmateriale, spør han i et hjertesukk.
Bli den første til å kommentere på "Mye strategi, men må få mer av innovative anskaffelser i praksis"