Åpenhetskrav om legemiddelpriser kan føre til at pasienter ikke får ønsket medisin

Åpenhet om legemiddelpriser eller rabatter kan ha en kostnad, og i visse situasjoner må det tas et valg mellom fordeler og ulemper ved åpenhet om priser. – Et krav om åpenhet, poengterte helseminister Bent Høie i et skriftlig svar til Stortinget, kan føre til at innkjøper av legemidler vil kunne gå glipp av til dels betydelige rabatter, og at legemidlene derfor ikke kan tilbys pasientene.

Det skriftlige spørsmålet kom fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp), og lød slik: Mener statsråden at helseforetakenes praktisering av hemmelighold om legemiddelpriser er lovlig og hva begrunner statsråden i så fall dette med, og hvorfor er ikke Stortinget opplyst om at dette kan være lovstridig?

Helseforetakene har siden 2016, med vedtak i 2017 praktisert hemmelighold av legemiddelpriser, på legemidler som helseforetakene forhandler om og kjøper inn. Helseforetakenes rapport om hvordan hemmeligholdet skal praktiseres, er på høring.

Kan undergrave tillit

Spørsmålsstilleren mener hemmelighold av legemiddelpriser hindrer at prioritering i helsetjenesten skjer i åpenhet og dette kan undergrave tillitten til helsetjenesten. Når det ikke er åpenhet om legemiddelpriser hindrer det offentlig innsyn i prioriteringene. Dette er et stort demokratisk problem som i verste fall kan føre til urettferdige skjevprioriteringer som rammer pasienter, ifølge Toppe.

I sitt svar understreket helseminister Bent Høie at offentlighetsloven og forvaltningsloven åpner for at priser på legemidler kan unntas fra innsyn, dersom de etter en konkret vurdering kan anses som forretningshemmeligheter og dermed kan omfattes av taushetsplikten.

Opp til helseforetakene å vurdere

– Det er de regionale helseforetakene som må vurdere helt konkret hvilke rabatter som kan godtas og, innenfor de rammer dagens lovverk setter, hvilken informasjon det er aktuelt å unnta fra offentlig innsyn, fremholdt han, og minnet om betydningen av at med ansvaret for å treffe beslutninger om hvilke spesialisthelsetjenester som skal tilbys, følger også ansvaret for å vurdere ressursbruken innenfor et helhetlig finansieringsansvar.

– Det er de regionale helseforetakene som har ansvar for gjennomføring av legemiddelanskaffelser. Det er de regionale helseforetakene som må vurdere – innenfor lovgivningens rammer – om de skal innføre rutiner knyttet til åpenhet om legemiddelpriser og hva innholdet i slike rutiner eventuelt skal være, fortsatte statsråden i sitt svar. De regionale helseforetakene har også ansvaret for å etablere gode rutiner for håndtering av konfidensiell prisinformasjon ute i tjenesten.

Må ta et valg

Åpenhet om pris på legemidler ble omtalt i Meld. St. 34 (2015–2016) – Prioriteringsmeldingen. Det ble drøftet at åpenhet om priser eller rabatter kan ha en kostnad, og at det i visse situasjoner må tas et valg mellom fordeler og ulemper ved åpenhet om priser.

– Et krav om åpenhet, poengterte helseministeren, kan føre til at innkjøper av legemidler vil kunne gå glipp av til dels betydelige rabatter, og at legemidlene derfor ikke kan tilbys pasientene. Samtidig ble det understreket at bruk av rabattavtaler må håndteres innenfor de rammer som dagens lovverk setter. Et samlet Stortinget sluttet seg til Prioriteringsmeldingen.

Stortinget har også sluttet seg til forslagene i Prop. 83 L (2015–2016) Endringer i legemiddelloven (refusjonskontrakter og rabatter), som åpner for rabattavtaler mellom legemiddelindustrien og staten for legemidler som finansieres av folketrygden.