I årevis har Norge og EFTAs overvåkingsorganstått mot hverandre når det gjelder den norske bestemmelsen om begrensninger i antall ledd i leverandørkjeden. Bestemmelsen er helt nødvendig i kampen mot arbeidslivskriminalitet, hevder Norge, som mener at det må være lov å innføre slike regler. Overvåkingsorganet peker på at grunnleggende EØS- friheter utfordres av en slik bestemmelse. Tiden nærmer seg trolig da overvåkingsorganet setter saken på spissen. Og da kan EFTA-domstolen være neste stasjon.
Brevutvekslingen mellom EFTAs overvåkingsorgan (ESA) og Norge v/Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) startet for to og et halvt år siden. Stridsspørsmålet er den norske bestemmelsen om å begrense antall ledd i leverandørkjeden i visse sektorer i forskriften § 19-3. Der heter det at oppdragsgiveren skal stille krav om at leverandørene kan ha maksimalt to ledd i leverandørkjeden under seg når leverandøren skal utføre bygge- og anleggsarbeider eller visse renholdstjenester. Flere ledd kan godtas dersom det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig konkurranse.
Det fremgår av et brev NFD sendte ESA for noen uker siden at den norske oppfatningen er at overvåkingsorganet mener at den aktuelle bestemmelsen er en restriksjon som begrenser friheten til å levere tjenester og etableringsfriheten. Poenget er at ESA, etter departementets forståelse, legger til grunn at bestemmelsen begrenser leverandører fra å ta med seg mer enn tre ledd i den vertikale leverandørkjeden.
Helt nødvendig
På sin side mener departementet at dette er en bestemmelse som er helt nødvendig for å kunne bekjempe arbeidslivskriminalitet i nærmere bestemte sektorer. Andre virkemidler dekker ikke alle de samme elementene som bestemmelsen dekker, og av den grunn vil slike ikke gi samme høye beskyttelsesnivå i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Bestemmelser om utestengelse eller informasjon om underleverandører, heter det, legger ikke til rette for samme type kontroll og kommunikasjonen under kontraktsfasen.
NFD har for øvrig bedt LO å redegjøre for deres erfaringer med arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i vertikale leverandørkjeder på offentlige kontrakter. I notatet fra LO heter det bl.a. at LO-koordinatorene ser at korte leverandørkjeder er et godt og nødvendig virkemiddel for å redusere omfanget av A-krim og useriøsitet. Allerede i andre ledd i kontraktskjeden ser LO-koordinatorene et større omfang av brudd på lov- og avtaleverk enn i første, heter det. De erfarer også at det blir vanskeligere å kontrollere om arbeiderene har riktige lønns- og arbeidsvilkår og om HMS-regelverk etterleves- til lenger ned i underleverandørkjedene man kommer.
Mister oversikten
Byggherren mister oversikt over hvilke selskaper, ansatte og innleide som er på byggeplassen, om HMS-regelverk blir etterlevd og om lønn- og arbeidstid er i henhold til lov og avtaleverk. Dette er omtrent et detektivarbeid å finne ut av, fremholder LO i notatet.
Kontrollen med første ledd av underleverandører er gjennomgående tilstrekkelig, men det er langt mer krevende å kontrollere andre ledd, særlig der det i tillegg er mange underleverandører horisontalt i andre underleverandørledd. Første underleverandørledd er ofte ikke nøye nok med å kommunisere og videreføre krav til lønns- og arbeidsvilkår videre til neste ledd. Byggherre og hovedentreprenør får derfor problemer med å oppfylle sin påse-plikt. Disse problemene forsterkes der det er et tredje ledd.
Bli den første til å kommentere på "Årelang kamp om underleverandør-begrensning – når kommer saken på spissen?"