Arkitekt-uro for skjerpede avvisningsregler for rådgiverhabilitet – kan gi færre riktige anskaffelser

Hvis avvisningsreglene ved rådgiverhabilitet skjerpes, er Arkitektbedriftene engstelig for at det blir færre gode og riktige anskaffelser. Forklaringen er at svært mange bestillere er avhengige av bistand i tidlig/innledende fase, men at aktuelle rådgivere vil takke nei til å yte slik hjelp hvis bl.a. avvisningsplikt innføres. Foreningen hyller for øvrig foreslåtte forenklinger, men, heter det i et høringssvar, vi får se om dette betyr at lokale og regionale, små og mellomstore leverandører blir tilgodesett.

Arkitektbedriftene i Norge (AiN) er bransjeorganisasjonen for bedrifter med praktiserende arkitekter, landskaps- og interiørarkitekter i Norge. Om lag 550 bedrifter er medlemmer, og i disse er det ca. 6000 ansatte, nær 90 % av arkitektbransjen.

Store konsekvenser

I sitt høringssvar til Anskaffelsesutvalgets andre delutredning er foreningen bl.a. opptatt av forslaget om å endre avvisningsreglene ved rådgiverhabilitet. Der det i dag er en avvisningsrett foreslås det nå en avvisningsplikt. Dessuten påpeker Arkitektbedriftene at ordlyden «urimelig konkurransefordel» endres til «urimelig konkurransevridning».

– Det vil medføre, bemerkes det i høringssvaret, at terskelen for avvisning senkes for disse tilfellene og kan få den effekt at leverandører kan komme til å takke nei til å gi råd og ta oppdrag i tidlig fase, dersom de ikke har mulighet til å delta i konkurransen om det videre oppdraget. Spesielt når dette kombineres med avvisningsplikt. Dette kan potensielt få store konsekvenser da svært mange bestillere er avhengige av bistand i tidlig/innledende fase for å gjennomføre gode og riktige anskaffelser.

Oppgave for Konkurransetilsynet

Bransjeforeningen sier seg godt fornøyd med forslaget om å gi Konkurransetilsynet tilsynsoppgaver. Og de lanserer en oppgave til tilsynet – inspirert av et forslag fra Anskaffelsesutvalget:

– Det er nok riktig at forenklingene som er foreslått for de nasjonale anskaffelsene gir fleksibilitet, men det gjenstår å se om denne fleksibiliteten benyttes slik at lokale og regionale, små og mellomstore leverandører blir tilgodesett. Vi mener Konkurransetilsynet burde få i oppgave å følge opp dette.

Enorme rammeavtaler og SMB

Arkitektbedriftene fremholder at de ser nok av eksempler på at store oppdrag, som burde vært lyst ut enkeltvis, legges inn i enorme rammeavtaler og at det etterspørres leveranser fra alle rådgiverfag samlet. Gjerne også slik at oppdragene under rammeavtalene tilfaller én av de få aktørene som har gitt tilbud og at de andre aktørene i rammeavtalene ikke får noen oppdrag. – Det bør være klarere regler her og mer veiledning på hva rammeavtaler er ment brukt til og egnet for, slår de fast, og:

– For strenge kvalifikasjonskrav med tilhørende dokumentasjonskrav hindrer små- og mellomstore bedrifter i å kunne gi tilbud til det offentlige. Som eksempler kan nevnes høye krav til referanser eller krav til tredjepartssertifisering av kvalitets- og miljøledelsessystemer. Krav om tredjepartssertifisering av systemer utelukker i prinsippet de fleste SMBer, da det er svært få SMBer som har behov for eller ressurser til slik sertifisering. Dette bør ikke kreves uten at det også tillates at slike systemer kan dokumenteres på annen måte, f.eks. ved beskrivelse av systemet som benyttes.