Norge viker ikke en tomme. Bestemmelsen om begrensinger av antall underleverandører holder mål i forhold til EU/EØS-regelverket. Antydningene fra EFTAs overvåkingsorgan om det motsatt avfeies i svarbrevet fra Nærings- og fiskeridepartementet på vegne av Norge. Overvåkingsorganet bes også om å være litt mer konkret i hvor de mener det er brudd på regelverket.
Det var i juni i år at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) bad Norge gjøre nærmere rede for sine bestemmelser i anskaffelseslovgivningen om begrensninger i tallet på underleverandører. Samtidig kom det en henvendelse fra samme hold om informasjon om Oslomodellen og Skiensmodellen – og eventuelt andre modeller – som la samme begrensninger til grunn. Overvåkingsorganet ville også vite hvor mange kommuner som hadde denne typen modeller eller begrensninger knyttet til sine anskaffelser.
Prosessen hos ESA er at de nå skal studere svaret fra Norge, og så bestemme seg for oppfølging. Enten legges til saken til side eller så sender ESA en såkalt «reasoned opinion» til Norge. Det siste betyr at ESA står fast på sitt, at Norge bryter EU/EØS-regelverket – og ber derfor Norge kommentere. Hvis ikke Norges svar på denne henvendelsen overbeviser, kan en sak for EFTA-domstolen bli resultatet.
Hvilke bestemmelser?
I svaret skriver Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) – på vegne av Norge – at overvåkingsorganet ikke identifiserer klart nok hvilke bestemmelser i EU-direktivene som Norge angivelig ikke lever opp til. Det gjør det vanskelig å forberede sitt forsvar, heter det, og ESA blir bedt om å tydeliggjøre og konkretisere hvilke forpliktelser det er snakk om.
Departementet antar at det dreier seg om i hvilken grad bestemmelsene som gjelder bekjempelse av arbeidslivskriminalitet er i pakt med forholdsmessighetsprinsippet. Norge er uenig med ESA at begrensninger i tallet på underleverandører strider mot regelverket på dette punkt.
EU-domstolen
I brevet til ESA pekes det på at direktivene overlater mulighetene til den enkelt stat å regulere offentlige anskaffelser på nasjonalt nivå – så lenge dette er på linje med den generelle EØS-avtalen. Departementet viser bl.a. også til såkalte Vitali-saken, der EU-domstolen anerkjenner at EØS-statene har en viss anledning til å legge til grunn bestemmelser med det formål å sikre gjennomsiktighet. Slike bestemmelser er bindende for oppdragsgivere. Domstolen erkjenner samtidig at den enkelt stat er best til å kunne identifisere situasjoner som kan føre til brudd på gjennomsiktighets-prinsippet.
Bestemmelsen om begrensning i antall underleverandører har også sammenheng med ønsket om gjennomsiktighet, heter det i brevet. Dette gjør det lettere å kontrollere oppdage og bekjempe arbeidsrelatert kriminalitet.
Nærings- og fiskeridepartementet avviser også at bestemmelsen om maksimalt antall underleverandører er med på å begrense konkurransen. Snarere tvert imot, heter det, bestemmelsen stimulerer til konkurranse mellom virksomheter som følger regelverket.
Ikke abstrakt bestemmelse
EFTAs overvåkingsorgan kritiserer også i sin henvendelse til Norge at underleverandør-bestemmelsen er abstrakt, den åpner ikke for en vurdering av hva slags bygg/anlegg eller tjenester det er snakk om, ei heller identiteten til underleverandørene. NFD understreker i sitt svar at det er viktig å notere seg at bestemmelsene retter seg ikke generelt til alle bygg- og anleggskontrakter. Den gjelder f.eks. ikke planleggingsfasen, bare der resultatet er en bygning. Bestemmelsen begrenser heller ikke omfanget av underleverandører til en viss prosentsats, og den er ment forebyggende. Å gjøre en konkret risikovurdering i hvert enkelt tilfelle er ikke bare vanskelig og byrdefullt for både oppdragsgiver og leverandører, men det kan også resultere i at det forbyggende formålet med bestemmelsen undergraves.
De norske myndighetene har ikke vært i stand til å finne tiltak som er mindre restriktive og samtidig velegnet og effektivt til formålet. De alternative mulighetene som ESA peker på i sitt brev, vil ikke tilfredsstille målet med bestemmelsen om begrensninger av tallet på underleverandører.
Bli den første til å kommentere på "Avviser at begrensninger i tallet på underleverandører er regelbrudd"