Bodø kommune lanserte en anbudskonkurranse rettet mot lavutslippsløsninger, som etter tildeling ble det første prosjektet i Nord-Norge som tok i bruk nullutslippsgravemaskiner. Dette sikret kommunen plassen som «runner-up» i sin klasse i det uformelle Europamesterskapet i offentlige anskaffelse. I kampen med en rekke kandidater fra hele Europa. Men hva gjorde de for å lykkes i å vinne slik heder og ære med sitt bærekraft-grep? Dette er historien!
I konkurransen er det tre klasser – årets bærekraftige anskaffelse, årets innovative anskaffelse og og årets anskaffelsesinitiativ. Det var i klassen for årets innovative anskaffelse at Bodø kapret annenplassen – hakk i hæl med Malmø, men foran vei- og trafikkmyndighetene i Belgia. Flere titalls kandidater var påmeldt i konkurransen som er en slags uoffisielt EM i offentlige anskaffelser.
Jurybegrunnelsen
Det heter i juryens begrunnelse at det i Bodø-anbudet kom 4 bud, hvorav 3 tilbød helelektriske gravemaskiner. Konsekvenser: Sparte CO2-utslipp vil være mellom 100 og 300 tonn fra gravemaskinene. Kommunen anslår, ifølge juryen, også at 15.000 tonn steinmasser vil bli gjenbrukt i dette og andre prosjekter. – Teknologien er vellykket testet og er nå tilgjengelig i området, noe som beviser at den markedsbaserte tilnærmingen fungerer, slår juryen fast.
Prosjektleder Espen Kringlen i Bodø kommune forteller til Anbud365 at prosjektet det gjelder, er Sjøgata. Prisen de fikk, var ikke for elektrifiseringen som sådan, men måten de utformet anbudet på og dialogen de hadde med leverandørmarkedet. De var opptatt av ikke bare å be om elektriske gravemaskiner, men å stille tildelingskriterier som åpnet for at tilbyderne selv kunne foreslå løsninger.
Viktigste grep
Det viktigste de gjorde var:
• Markedsdialog – leverandørene var klar over at prosjektet var på trappene og at vi ville etterspørre bærekraftige løsninger
• Høy klima/miljøvekting (35%), som vi delte opp i:
– 50% elektriske anleggsmaskiner
– 50% åpen post, hvor tilbyderne beskrev foreslåtte tiltak.
Det ble satt en maksramme for klimatiltak på 9,5 mill (delvis statlig tilskudd, delvis kommunale midler) og tilbyderne ble bedt om å foreslå løsninger innenfor denne rammen. Tilbyderne kunne velge å strekke seg så langt de ville, og ta eventuell ekstra risiko om de ønsket. Flere av tilbyderne valgte nettopp å ta ekstra risiko og tilby løsninger utover elektrisk maskinpark. Vinneren stiller bl.a. med en elektrisk lastebil til massetransport.
Krever mye
I kommunens prosjekt ble det jobbet sammen med entreprenøren og et lokalt avfallsselskap med å få til gjenbruk av massene fra prosjektet. Det er et klimatiltak de sparer penger på, men som krever overraskende mye koordinering.
30% klimavektinger nå blitt lovpålagt, men var ganske nyskapende i 2022 da Bodø-anbudet ble utlyst, og er fortsatt spesielt i europeisk sammenheng.
Selv om de har veldig positive erfaringer med dette prosjektet i Bodø (og høye klimaambisjoner!) sliter de med å gå fra pilotfasen til en mer fullskala utrulling av klimakrav. Kommunen har (i likhet med mange andre kommuner) flere ganger aktivt forsøkt å vanne ut klimakrav – også i år -. Dette anses som skadelig både for de enkelte innkjøperne/organisasjonene, men også for det lokale leverandørmarked som da mister muligheten til å konkurrere på bærekraft.
Bli den første til å kommentere på "Disse bærekrafts-grepene sikret Bodø pallplass i «EM i offentlige anskaffelser»"