En klimarådgivers erfaringer – djerve ambisjoner er bra, men penger må følge

Djerve mål og forslag er bra, men for å nå hele veien, trengs penger. I mange tilfeller er det ikke lagt penger på slike mål og forslag. Da må jeg spørre meg selv om de egentlig vet hva deres forslag innebærer. Kanskje forstår de det rett og slett ikke. Hjertesukket kommer fra Anna Zäll, klimarådgiver i Ålesund kommune og tilhørende innkjøpssamarbeid siden 2019, overfor Anbud365. Hun gleder seg over at forståelsen for og kompetansen på miljø og klima i anskaffelser er på vei oppover. Men hun skulle gjerne viet mer tid på bygg og anlegg – der er det et stort potensial, sier hun.

Hun har vært klimarådgiver for innkjøpssamarbeidet på Sunnmøre med arbeidssted i vertskommunen Ålesund siden 2019. Da kom hun rett fra ferdig eksamen som siv.ing. i faget energiteknikk. Det var Sunnmøre regionråd som sammen med flere kommuner i innkjøpssamarbeidet søkte etter kompetanse på området klima og miljø, og Anna – også med bakgrunn som brefører – fikk jobben. I disse dager er hennes engasjement over.

– En viktig del av jobben har vært å se til at rammeavtalene som gjelder for alle kommunene i innkjøpssamarbeidet, får så faglig gode miljøkrav som mulig, poengterer hun i samtale med Anbud365. I tillegg har hun også bidratt til samlinger i innkjøpssamarbeidet der informasjon om miljø- og klimakrav har stått på dagsordenen. En rekke veiledninger er også kommet fra hennes hånd, inklusive en oppskrift på fremgangsmåte i å stille miljøkrav ved anskaffelser.

For anskaffelser og hele organisasjonen

Hun har skrevet om blant annet miljømerker, emballasje og om plast, noe spesielt rettet mot bygg, anlegg og eiendom, der det skjer mye på anskaffelsesfronten for tiden.  Litt om sirkulærøkonomi er det også kommet fra henne – vel så mye myntet på hele organisasjonen enn bare anskaffelser. Hun har m.a.o. satt spor etter seg, spor hun håper kan være til nytte for videre utvikling av kompetansen innen miljø og klima.

Også enkeltanskaffelser har hun hatt en hånd med i, da vesentlig for Ålesund kommune. Når vi spør om hva som har vært de største utfordringene, kommer svaret straks:

Vet de hva de gjør?

– Ålesund kommune har et mål om å kutte utslipp med 60% innen 2030, politisk vedtatt. Men det er ikke satt tilstrekkelig med penger på målet! Det er bra med mål og forslag, men tiltak for å nå 60% reduksjon koster penger å gjennomføre. Jeg må, sier hun, spørre meg selv om de egentlig vet hva deres forslag innebærer. Kanskje forstår de det rett og slett ikke. Uten penger blir det vanskelig, enn si umulig.

Men, når det gjelder kompetanse på klima og miljø ser hun en gradvis bedre bedring? Fortsatt er det et godt stykke igjen. Det holder ikke med en klima- og miljøekspert alene, alle i organisasjonen må ha en grunnforståelse, alle må lære mer. Jeg tror at forståelsen er i ferd med å spre seg, konstaterer Zäll, vi er på rett vei.

– Hva har du fått til i din tid som klimarådgiver her?

– Mye er skjedd, fremholder hun, forankringen for miljø- og klimakrav i anskaffelsene er blitt bedre. En anskaffelsesstrategi for Ålesund kommune er politisk vedtatt, og det som står der om miljø og klima må vi følge i anskaffelsene. Det er kommet miljøkrav i flere anskaffelser enn før, i transportsektoren spesielt. Krav om nullutslipp i tildelingskriterier ved anskaffelse av transporttjenester og i anskaffelser med stor grad av transport er et eksempel på dette.

Zäll minner også om veiledningsmateriellet hun står bak, produkter hun etterlater og har fått gode tilbakemeldinger på. Og det er også noe hun ikke synes hun har fått til, men som hun gjerne skulle ha fått til:

Ville viet mer tid til bygg og anlegg

– Jeg skulle gjerne ha viet mer tid til bygg og anleggsektoren. Her er det et stort potensial på klima- og miljøområdet. Jeg er glad for at vi fikk noe om bygg og anlegg inn i anskaffelsesstrategien på dette området, men skulle ønske at jeg kunne fått gjort mer. Det er en sektor det er vanskelig å komme inn i når man ikke er en naturlig del av prosjektene, men f.eks. kommer fra anskaffelsesavdelingen. Et eksempel er eiendomsselskapet som er velvilligheten selv, men så lenge man ikke er en del av prosjektene, blir det vanskeligere.

– I bransjen er det mange gode ideer, men det virker som entreprenørene er en smule tilbakeholdne, kanskje litt redde for at det kommer til å koste mange penger, poengterer hun. Jeg skulle veldig gjerne ha hatt en dialogkonferanse med alle aktørene til stede – oppdragsgivere, entreprenører, leverandører – der vi skulle sammen kunne utveksle informasjon og kunnskap – og blitt enige om hva vi kunne fått til sammen. Man må våge, det er ikke farlig – vi finner alltid en løsning. Det er til nytte for så vel markedet som oppdragsgiver.