Glipper miljømålene etter 5 år – gjør «kan-miljøkrav» til «skal-krav»

Sett mål for fremdrift og innhenting av data for å måle klima- og miljøeffekten i offentlige anskaffelser. Hvis ikke målene nås innen en 5-årsperiode, bør regel-bestemmelsene om å sette miljø-krav, bli «skal-bestemmelse» og ikke lenger «kan-bestemmelse». Dette er et av innspillene fra stålprodusenten CELSA til handlingsplanen for økt andel av grønne og innovative anskaffelser. Samtidig lanserer bedriften, med tung erfaring fra resirkulering av stål, seks konkrete tiltak.

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Digitaliseringsdirektoratet ansvar for utarbeidelse av handlingsplanen. Den skal utvikles i samarbeid med Miljødirektoratet. Også noen leverandører er å finne i bunken av innspill. Det gjelder f.eks. CELSA Nordic, som er Norges eneste stålprodusent. De skriver at de resirkulerer stål fra biler og fartøyer tilsvarende to Eiffeltårn per uke, til sammen 700 000 tonn i året. De markedsfører seg med slagordet «Bærekraft fra nord. Fornybart armeringsstål produsert med vannkraft og kjærlighet.»

Seks tiltak

Med bakgrunn fra sine erfaringer, lanserer selskapet følgende tiltak:

• Offentlige byggherrer bør sette tydelige mål for bruk av miljøkrav på porteføljenivå. Tildelingsbrevene til statlige byggherrer bør gi tydelige føringer om dette slik at disse går foran. Et eksempel kan være at det for alle statlige prosjekter skal etableres en klimakalkyle med målbare miljø- og bærekrafts mål for prosjektet i sin helhet.

• Handlingsplanen bør gi konkrete føringer for utvikling på teknologiområder hvor Norge har naturlige fortrinn. Vi har sett at slike konkrete føringer gir resultater – eksempelvis slik man gjorde på fergesiden. Dette har gjort at Norge har blitt verdensledende på el-ferger. CELSA mener et annet aktuelt område er utviklingen av norsk hydrogenproduksjon.

• Det bør settes ned en task force i regi av Digitaliseringsdirektoratet med deltagelse fra utbygger- og markedssiden for å utarbeide et enhetlig verktøy for LCA-analyse som legges til grunn i alle offentlige anskaffelser som stiller miljøkrav. Dette arbeidet kan ta utgangspunkt i Statsbyggs påbegynte arbeid. LCA-analysen må inkludere transport til kunde, resirkuleringsgrad og legge til grunn enhetlige Environmental Product Declarations (EPD)

• Statistisk Sentralbyrå må få i oppdrag å utvikle bedre statistikk for offentlige anskaffelser som gir et fullstendig bilde av både statlig og kommunal sektor. For bygg og anlegg bør statistikken kunne brytes ned på f.eks. materialvalg, avfall, og klimagassutslipp for å sikre måloppnåelse. Slik statistikk er tilgjengelig i f.eks. Sveriges Nationell transportplan

• Digitaliseringen av Environmental Product Declaration må prioriteres og EPD Norge må gis større myndighet til å sette rammer for godkjenning av EPDer. Å ta med transportutslipp i EPDen vil gi bedre sammenligningsgrunnlag og data til bruk i LCA-analyse.

• Kompetanseheving i offentlig sektor – Digitaliseringsdirektoratet bør få i oppdrag å lede utviklingen av kursmoduler på hvordan man kan stille miljøkrav, herunder bruk av livsløpskostnader, LCA-analyse, klima kalkyler og bruk av EPD og at kursene bør gjøres tilgjengelige for alle offentlige byggherrer.

5-års frist

Økt bruk av klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser vil ha stor klimaeffekt ved at det vil øke etterspørselen etter norskproduserte varer som produseres med fornybar kraft og med strenge miljøkrav, heter det. CELSA mener dessuten at handlingsplanen bør sette mål for fremdrift og innhenting av data for å måle klima- og miljøeffekten i offentlige anskaffelser. Dersom målene ikke nås innen en 5-årsperiode fra dagens regelverk trådte i kraft, bør det styrkes ved å gjøre bestemmelsen om å sette miljø-krav om fra en «kan-bestemmelse» til en «skal-bestemmelse».