Når et offentlig byggeprosjekt er overlevert og tatt i bruk, skal det tas vare på. I dag er det en oppgave breddfull av utfordringer som gjør arbeidet ganske ineffektivt. Et mylder av systemer, løsninger og programvarer preger bildet – det er store samfunnsøkonomiske gevinster å hente ved ett enhetlig system, samspill. Kodifisering og standarder er stikkord. Med fødselshjelp av Nasjonalt program for leverandørutvikling er det etablert et nettverk av offentlige byggherrer. De jakter en innovativ løsning. Anbud365 har tatt prat med lederen av nettverket Smart Digital Eiendomsledelse, seniorrådgiver IK FDVU, Gunnar Slinning Østad i Undervisningsbygg Oslo KF.
I bygg og anlegg investeres det årlig for rundt 400 mrd i Norge (BNLs markedsrapport 2016). Totalt offentlig byggeareal i Norge utgjør ca. 33 millioner m2. Hovedtyngden av bygg er innen skole, helse og administrative tjenester. (Multiconsult 2019). Alle disse byggene skal ikke bare reises og åpnes, de skal brukes, driftes, vedlikeholdes og repareres. Det er FDVU (forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling). Å finne igjen informasjon i FDVU-systemet vårt i dag, er som å dykke ned i en sort søppelsekk fylt med post-its og så prøve å finne den ene post-it’en med viktig informasjon, heter det i invitasjonen til en dialogkonferanse som var starten på det som i dag er et nettverk – Nettverket Smart Digital Eiendomsledelse.
Partene har et felles målbilde om gode fungerende samspillssoner mellom organisasjonsverdi og prosesser, brukervennlige applikasjoner, fremtidsrettede og stabile teknologier, eierskap til strukturerte data og bruk av etablerte standarder. Det betyr, ifølge Østad, at alle mulige yrkesgrupper – og det er mange – som er involvert i drift og vedlikehold i et bygg, straks kan identifisere hvilket bygg og hvilken installasjon det gjelder.
Nittedal tok grep
Det var Nittedal kommune som i sin tid tok grep. Sammen med Nasjonalt program for leverandørutvikling tok kommunen initiativ til etablering av et fellesprosjekt – et nettverk – med offentlige virksomheter som kunne utfordre markedet til å komme med forslag til hvordan de bedre kan forvalte, vedlikeholde og utvikle byggene og bygningsmassen. – Det er i for stor grad leverandørmarkedet som i dag styrer tilbudet av systemer og programvarer til dette formålet, og da får vi leveranser som riktignok kan være til god hjelp for det bestemte formålet, men det er ikke effektivt nok for å gi merverdi på tvers i virksomheten, slår Østad fast.
Etter en godt besøkt dialogkonferanse ble en plan- og designkonkurranse satt i gang. Nettverket, som nå ikke lenger er et prosjekt, men et permanent nettverk, jaktet på løsninger som kunne snakke sammen bygget på kodifisering og standarder. Man ønsket ideer, og 12 tilbud kom inn, hvorav tre ble kåret til vinnere. Også de ni andre fikk presentert seg og sine ideer, og det vanket pengepremier til vinnerne. Kommunene Nittedal og Rælingen i Viken fylkeskommune er i gang med å utvikle piloter på bakgrunn av konkurransen.
En kjempejobb
– Det er selvsagt en kjempejobb å gå løs på å etablere et slikt sømløst system som alle med oppgaver innenfor FDVU skal kunne identifisere, uaktet faglig og annen bakgrunn. 80% av bygningsmassen er fra før 1990, og dagens bygningsmasse vil bli stående i 50 år. Bare det som skal bli Oslobygg, disponerer ca 1950 bygg. Alle deler som inngår i disse byggene må – ideelt sett – få sin kode basert på en standard, og kodifiseringen må fungere i forhold til de standardene som er i byggebransjen, understreker Østad.
I tillegg er det slik at også bygg som reises i dag lett preges av planleggings- og entreprenørfasen, slik at systemer og løsninger ikke nødvendigvis etableres med sikte på at installasjoner skal identifiseres og gli inn i et helhetlig standardisert, kodifisert system. Østad mener byggherrene og deres FDVU-selskaper må sterkere inn fra planleggingsfasen, samtidig som det er naturlig at man begynner arbeidet med å etablere en ønsket FDVU-løsning uten å gripe an altfor ambisiøst med en gang: – Man må finne et kost/nytte-nivå, sier han. I første omgang kan det være naturlig å etablere et system på et nivå der man f.eks. på systemnivå (heis, ventilasjon) og ikke på komponent (spjeld, ventil mv)
Også for de små
I nettverket er det store byggherrer – Norges største. Men behovene er de samme for de mange små også, f.eks. mindre kommuner, der man muligvis ikke er oppe med dataløsninger for dette ennå. – Det blir lettere, poengtere Østad, å få gjort FDVU-jobben om man også i excel-arket tydelig har identifisert de forskjellige elementene i bygget, og at kodifiseringen gjennom alle kommunens bygg er basert på de samme fellesløsningene.
Bli den første til å kommentere på "Jakter innovative løsninger for mer effektiv drift av offentlige bygg"