Når regnskapet for svenske veidriftskontrakter gjøres opp etter endt kontraktsperiode, er kostnadsavviket i gjennomsnitt 40%, fremgår det av en gransking Riksrevisionen har gjort. Det dreier seg om systematiske problemer, og det er ikke sikkert at en kontrakt med stort avvik er dyrere enn en høyere priset tilbud. Mye kan Trafikverket selv bidra til å rette opp, men en ting fremstår som en oppgave for regjeringen: Å komme til livs ubalansert tilbudsgivning, som fører med seg tilleggsbestillinger underveis i kontraktperioden.
Granskningsrapporten – Rir 2019:24 Drift och underhåll av statliga vägar– betydligt dyrare än avtalat – dreier seg om Trafikverkets drifts- og vedlikeholdskontrakter. Samlet årlig verdi er 3,5 mrd., hvorav vinterrelatert utgjør ca. 60%.
Riksrevisionen konkluderer med at kostnadsoverskridelsene mellom inngått kontrakt og sluttførte kontrakter ligger på drøyt 40%. Kostnadsoverskridelsene er større for øvrig drift enn for vintervedlikeholdet, stikk i strid med hva Trafikverket forventet, fremgår det av rapporten – hhv 57% og 33%. Avvikene for drifts- og vedlikeholdskontraktene er større enn for andre typer entrepriser Trafikverket benytter.
Systematiske faktorer
Det er systematiske faktorer som påvirker kostnadsavvikene, eksempelvis forskjeller mellom ulike leverandører, hvordan Trafikverket organiserer arbeidet og kontraktenes lengde. Riksrevisionen har bl.a. funnet at kostnadsavvikene i år to av kontraktsperioden for øvrig drift og vedlikehold øker med 40% – vintervedlikeholdet øker også fra år to.
I rapporten fremhever Riksrevisionen at denne typen kontrakter er følsomme for ubalansert budgivning. Leverandørene kan sette priser basert på spekulasjon om at behovet for visse typer arbeid kommer tik å øke eller minske sammenliknet med konkurransegrunnlaget. Trafikverket, heter det, har små muligheter for å begrense dette gjennom begrensende regler underveis i anbudsfasen.
Hovedsakelig to problemer
Det er hovedsakelig to problemer som følger av priser som bygger på spekulasjon om endrede arbeidsmengder. Det ene handler om at leverandørens incitament for å gjennomføre ulike typer av tiltak påvirkes av om de er høyt eller lavt priset. Dette kommer særlig til syne når det dreier seg om vurderinger der behovet ikke er åpenbart.
Dessuten kan ikke Trafikverket vite hvilket tilbud som til slutt gir den laveste kostnad ettersom det er store forskjeller mellom tilbudspriser og sluttkostnader. Trafikverkets mulighet til å motvirke ubalansert prissetting er begrenset av utformingen av anskaffelseslovgivningen, konstaterer Riksrevisionen. Likeledes kan ikke prisspekulasjoner hindres i å påvirke sluttkostnaden.
Analyse av ubalansert budgivning
Granskningen gir sterke indikasjoner på at staten kan få betydelig mer vedlikehold for pengene, fremholder Riksrevisionen, og ber regjeringen gi Trafikverket i oppdrag å analysere hvor omfattende ubalansert budgivning for disse kontraktene er – og konsekvensene av slike tilbud. På det grunnlag kan det vurderes hvilke ytterligere tiltak som trengs for å få mer vedlikehold for pengene.
Trafikverket selv, fremgår det av en annen anbefaling fra Riksrevisionen, er å utvikle en ny prosess fort systematisk kvalitetssikring av det antatte arbeidsbehovet i konkurransegrunnlaget, slik at deres nylig innførte målesystem virkelig benyttes til forbedringer. I tillegg oppfordrer Riksrevisionen Trafikverket til å forsikre seg om at bestillinger som kommer til underveis i kontraktperidoen, dokumentere på en enhetlig måte – og anbefaler en fornuftig kartlegging av hvordan de benyttes. Slike priser bør sammenliknes med avrop på ordinære konto, for eksempelvis kunne bedømme hvilken type tilleggs bestillinger som fører til størst kostnadsavvik.
Bli den første til å kommentere på "Kostnadsavvik på 40% – vil til livs tilleggsbestillinger underveis"