Norske kommuners bruk av anskaffelser i kampen mot sosial dumping skal sjekkes nærmere av. Er bestemmelsene i pakt med regelverket, er spørsmålet EFTAs overvåkingsorgan (ESA) ber norske myndigheter besvare. Det er i første rekke Oslomodellen og Skiensmodellen – ansett som spydspisser på området – som skal under lupen. Begge inneholder krav om maksimalt to underleverandører i bygg- og anleggsanskaffelser – et krav ESA allerede har varslet Norge om at de mer ikke er i pakt med regelverket.
ESA innledet tidligere i sommer en formell saksbehandling av lovligheten av den norske bestemmelsen om maksimalt to underleverandører. Basert på hva Norge (Nærings- og fiskeridepartementet) svarer innen 10. oktober skal så overvåkingsorganet bestemme om det skal opprettes sak eller ei. Velger man sak, kan det hele ende med at bestemmelsen må endres – eller at det blir mat for EFTA-domstolen. ESA mener i utgangspunktet at den norske bestemmelsen ikke er i pakt med EU-direktivet om offentlige anskaffelser.
Det var i november i fjor at ESA bestemte seg for å se nærmere på deler av norsk anskaffelseslovgivning – tiltak mot sosial dumping – i lys av en dom i EU-domstolen (C 63/18 Vitali). Overfor norske myndigheter peker ESA på at det finnes andre bestemmelser i regelverket som kan brukes for å nå de målene de norske underleverandør-begrensningene tar sikte på.
Skien og Oslo
Nå ønsker ESA også å få informasjon om rekkevidden og fleksibiliteten i Skien kommunes tiltaksplan mot sosial dumping i byggebransjen og Oslo kommunes standard kontraktsvilkår for anskaffelser av varer, tjenester og bygg og anlegg,
Skienmodellen fra 2014 var pioneren med 14 punkter mot sosial dumping i byggebransjen. Deretter fulgte blant annet Telemark (2015) og Oslo (2017) etter. Hovedkravene i modellene er at alt arbeid skal utføres av faste ansatte hos entreprenørene, at over halvparten av de involverte i prosjektet må ha fagbrev, at bedriftene må ha lærlinger, og at ingen entreprenører har flere enn to underleverandører under seg.
I henvendelsen om den kommunale praksisen minner ESA om at spesielle krav til en kontrakt må kobles til hva kontrakten gjelder, signaliseres i kunngjøring eller i anskaffelsesdokumentene. Samtidig må alle markedsaktører behandles likt. ESA har notert seg at den kommunale anskaffelsespolicyen på området kan ha vidtrekkende betydning og dermed innebære en risiko for at bestemte tiltak ikke er i pakt med kravene i EØS-reglene i konkrete saker.
Ber om informasjon
På den bakgrunn ber ESA nå om informasjon, spesielt hva Oslo og Skien foretar seg av bestemmelser i kampen mot sosial dumping. Dette fordi de to kommunene vurderes å være spydspisser i denne praksisen. Imidlertid bes norske myndigheter samtidig å informere om omfanget av kommuner som har lagt seg på samme praksis – og i hvilken grad disse kommunene har lagt seg på Oslo- og/eller Skiensmodellen eller vilkårene som er publisert av Digitaliseringsdirektoratet.
Reaksjonene i kjølvannet av ESAs interesse for norsk anskaffelsespolitikk mot sosial dumping har avstedkommet til dels kraftige reaksjoner. Etter hva Aftenposten, Klassekampen og Nationen skriver, er bl.a. LO, Ap, Sp, SV og mange norske arbeidsgivere provosert. Arbeiderpartiets stortingsrepresentant, Arild Grande, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen, er klinkende klar: “Esa bør holde fingrene av fatet.” Direktør Jon Sandnes i Byggenæringens Landsforening (BNL) bekrefter at begrensningen på to ledd har «betydd enormt mye for seriøsitetsgraden».
Bli den første til å kommentere på "Krever svar om norske kommuners bruk av innkjøp i kampen mot sosial dumping"