Krevet solide bevis fra klageren bak påstand om unormalt lave tilbud

En klagesak for svenske domstoler har bragt søkelyset på hvilke beviskrav som skal stilles når en leverandør klager over at den valgte leverandørens tilbud er unormalt lavt. I en domstolsavgjørelse nylig ble det slått fast at bevisbyrden ligger hos klageren og at bevisene burde være rimelig solide. Noen definisjon på hva begrepet «unormalt lave tilbud» innebærer finnes ikke, og det  er ikke enkelt for en klager å skaffes seg nok informasjon til å dokumentere solid at konkurrentens tilbud er unormalt lavt.

Den aktuelle saken (mål nr. 2895-2896-17/Kammarrätten i Jönköping) gjelder en konkurranse om et malingsoppdrag. Kontraktstildelingen ble klaget inn for Sveriges administrative domstolsystem av tilbyderen som ble nummer to. Firmaet mente at vinnerens tilbud var unormalt lavt og således gjorde at den valgte leverandøren kunne ikke kunne oppfylle sine sosial- og arbeidsrettslige forpliktelser. Påstanden fra klageren var enten at vinnerens tilbud skulle forkastes, subsidiært at oppdragsgiveren skulle utbe seg en forklaring på vinnerens unormalt lave tilbud.

Oppdragsgiveren mente at den valgte leverandørens tilbud ikke var unormalt lavt. Til beregningen sin hadde oppdragsgiveren benyttet retningsgivende priser fra en riksavtale for malerforetak. Tilbudet hadde gode marginer, og oppdragsgiveren garanterte at leverandørens medarbeidere ville få det de avtalemessig skulle ha.

Opp til oppdragsgiver

Klageren kom ingen vei i førsteinstansen i svenskenes administrative domstolsystem, og klaget så til Kammarrätten. Domstolen slo fast at det er opp til oppdragsgiveren å identifisere unormalt lave tilbud. Hvis en oppdragsgiver unnlater å begjære en forklaring på et tilbud som forekommer unormalt lavt, kan en domstol beslutte å gripe inn.

Når det gjelder bevisbyrden, konstaterte Kammarrätten at det ikke i svensk lovgivning eller i EU-direktivene (direktiv 2014/24/EU) fins en definisjon på begrepet «unormalt lavt tilbud». En oppdragsgiver har dermed en forholdsvis stor frihet til å avgjøre hva som er et unormalt lavt tilbud. I en sak der en tapende tilbyder gjør gjeldende at det seirende tilbudet ikke burde vært antatt uten en forklaring til det lave tilbudet først ble innhentet, mente domstolen at klageren har bevisbyrden for at tilbudet kan være unormalt lavt.

Beviskrav

Kammarrätten mente dertil at det må stilles krav om at klageren fremfører forholdsvis solide beviser for sin påstand om at det seirende tilbudet er unormalt lavt. I den konkrete saken hadde klageren ikke påberopt seg noe spesielt underlag for sine beregninger, ifølge Kammarrätten, og da kom retten til at klageren ikke med god nok styrke hadde vist at den valgte leverandørens tilbud burde vært vurdert som unormalt lavt. Således var det ikke noe krav om at oppdragsgiveren skulle anmode om en forklaring på tilbudet.

Avgjørelsen i Kammarrätten ble ikke anket til Högsta förvaltningsdomstolen og er dermed rettskraftig. I en kommentarartikkel på upphandling24.se skriver advokatene Fredrik Linder og Martina Sterner i Hamiltons Advokatbyrå at det fortsatt er uklart hvilke beviskrav som skal gjelde for leverandører som klager og gjør gjeldende at det seirende tilbudet synes å være unormalt lavt og/eller at det er unormalt lavt. De peker på at man bør notere at det for klageren normalt er vanskelig å føre nærmere bevis for at det seirende tilbudet antas og/eller er unormalt lavt, da den aktuelle leverandøren neppe har tilgang til all relevant informasjon. Det er ønskelig, skriver de, at Högsta förvaltningsdomstolen klargjør hvilke beviskrav som skal gjelde for leverandører som klager på en tildelingsbeslutning.