Nesten 2000 norske kunstgressbaner må skiftes ut hvert 10.-15. år – og når nye kjøpes, må regelverket for offentlige anskaffelser i de aller fleste tilfellene følges. For å sikre at man tråkker riktig i et regelverk som ikke alltid oppfattes som enkelt – og for å gjøre det aller beste ut av det, foreligger nå hjelp – en veiledning – fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Det er flere typer kunstgress, slik at det er viktig hvordan konkurransegrunnlaget utformes. Vedlikeholdskostnader, levetid og hvordan det brukte kunstgresset håndteres, er også viktig.
Ifølge forskningsprosjektet Kunstgress2021 er det de siste årene kommet en rekke rapporter fra flere europeiske land som beskriver ulike miljøproblemer knyttet til bruk av gummigranulat i kunstgressbaner. Spesielt er problemet knyttet til bruk av SBR, et produkt basert på utrangerte bildekk. Rapportene beskriver granulat som transporteres via vannveier, blandes i sedimenter og samtidig lekker ut tungmetaller til omgivelsene over lang tid. Kunstgress med innfyll av gummigranulat av type SBR er blitt et stort problem knyttet til bekymring for helseutfordringer, miljøgifter og mikroplast.
Veiledningen
DFØ lanserte nylig en veiledning til hjelp for kommuner og idrettslag, slik at det kan gjøres best mulig anskaffelser av kunstgressbaner, både for idrett og miljø. Fremover skal DFØ utvikle mer veiledning om både kjøp og avhending av kunstgress og gode eksempler. I veiledningen er DFØ tydelig på at miljøhensyn må veie tungt når kunstgressbaner anskaffes:
- Grus eller naturgress kan være gode alternativer. Kunstgressbaner med fyllmateriale av sand eller uten fyllmateriale kan være egnet for breddefotball.
- Innkjøpere må ta høyde for kostnader til tiltak for å begrense spredning av plast- og gummigranulat dersom de velger en løsning med kunstig fyllmateriale.
- Dersom innkjøperne avtaler at leverandør av nytt kunstgress skal fjerne den brukte kunstgressmatten, er det viktig å stille krav om at den brukte kunstgressmatten skal leveres til lovlig avfallsanlegg og går til materialgjenvinning.
Nesten alle innkjøp av kunstgressbaner er underlagt lov og forskrift om offentlige anskaffelser, opplyser DFØ, enten fordi kommunen kjøper inn eller når verdien av kjøpet overstiger seks mill.
Kunstgress2021
Veiledningen om kunstgress er første steg mot bedre innkjøp av kunstgress. DFØ deltar også i forskningsprosjektet Kunstgress2021, som er forlenget ut 2023. Kunstgress2021 – eller KG2021 – skal:
• Redusere spredning av mikroplast fra kunstgressbaner med 80%
• Redusere materialstrøm med minst 50%
• Redusere avrenning av tungmetaller med >90%
• Oppnå gjenbruksandel på minst 60%
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med sikte på utvikling og prøving av nye konsept for bygging og drift av kunstgressflater. Samarbeidet er organisert med fylket som overordnet part, og med kommune og lag som deltakere. Prosjekteierskapet er todelt. Hordaland, Viken og Trøndelag fylkeskommune for enkelte arbeidspakker og Senter for Idrettsanlegg og Teknologi, NTNU, for øvrige arbeidspakker.
Bli den første til å kommentere på "Ny veiledning – slik gjør du best mulig anskaffelse av kunstgressbaner"