Storbritannia anses som en spydspiss når det gjelder å ta i bruk offentlig-privat samarbeid (OPS) ved finansiering, bygging og drift av veier, skoler, sykehus, jernbaner etc. I 2018 vedtok regjeringen ikke å drive med slikt lenger. Nå begynner de første kontraktene å løpe ut, og en revisjonsundersøkelse avdekker at de myndighetene som skal overta infrastrukturen, står overfor betydelige utfordringer. Kanskje ikke en gang fire-årige forberedelser til kontraktutløp er nok til å sikre valuta for pengen, at kvaliteten på det man får tilbake er dårligere enn forventet.
Private finance initiative (PFI) er kontrakter som minner en del om slik offentlig-privat samarbeid var tidligere i Norge. Det er en form for partnerskap som skal bidra til å finansiere, bygge og vedlikehold infrastruktur. Britene har holdt på med PFI siden 1990-tallet, men i 2018 besluttet regjeringen å avvikle bruken. Det dreier seg gjerne om kontrakter med 25-30 års varighet.
For tiden er det drøyt PFI-kontrakter i virksomhet i Storbritannia til en samlet verdi av nær 670 milliarder norske kroner. De fleste av PFI-kontraktene vil komme til ende fra og med 2025, men de første er allerede i gang med å avvikle. National Audit Office (NAO) har i rapporten «Managing PFI assets and services as contracts end» gitt resultatene fra en undersøkelse av 107 av de 571 PFI-kontraktene som løper ut i løpet av de neste sju årene. Av de 107 var 89 fortsatt løpende da undersøkelsen ble gjort. Når kontraktsperioden er over, skal det offentlige overta ansvar og drift for infrastrukturen.
Valuta for pengene
Blant funnene er at det offentlige ikke tar en strategisk og konsistent tilnærming til styringen av PFI-kontrakter som nærmere seg avslutning. Dermed risikerer man at ikke lykkes i å sikre valuta for pengene i forhandlingene som skal gjøres med de private partnerne.
Det er, heter det, en risiko for økte kostnader og uklarheter i tjenesteleveransene hvis myndighetene ikke forbereder seg for kontraktsutløpet i god tid i forveien, skriver NAO i sin rapport. Noen myndigheter har dessuten ikke tilstrekkelig kunnskap om infrastrukturens tilstand, noe som kan føre med seg en risiko for at den blir returnert til det offentlige i dårligere kvalitet enn ventet.
Fire år i forveien
Mange myndigheter starter sine forberedelser i forbindelse med kontraktsutløpet mer enn fire år i forveien, men poengterer NAO, også det kan vise seg ikke å være nok tid. Myndighetene erkjenner at kontraktsutløpet vil kreve mye ressurser og kreve unike kunnskaper, og forventer derfor å fylle gapet med innleie av konsulenter.
En ubalanse av incentivene mellom investorene og myndighetene ved kontraktsutløpet kan skape grunnlag for diskusjoner, ifølge undersøkelsen som NAO har gjort. De tidligste PFI-kontraktene vil sannsynligvis inneholde åpenbare tvetydeligheter når det gjelder partnernes roller og ansvarsforhold ved kontraktsutløpet. De tidligste kontraktene har ikke dratt nytte av den standardiseringen som den britiske regjeringen kom med i 1999.
Tynt grunnlag så langt
NAO skriver at bare et lite antall PFI-kontrakter er løpet ut så langt og det offentliges grad av forberedelser og forståelse for de mulige risikoene varier betydelig mellom de mange myndighetene som er ansvarlige for disse kontraktene. Imidlertid vil trolig mange av problemstillingene bli mindre fremtredende etter hvert som senere inngåtte PFI-kontrakter nærmere seg avslutning – de som har dratt nytte av bedre definerte og klarere kontraktsvilkår.
Bli den første til å kommentere på "Over 700 OPS-kontrakter utløper – får det offentlige ønsket kvalitet tilbake?"