En EU-dom konkluderer med at EUs anskaffelsesregelverk ikke gir adgang til å oppstille kvantitative begrensninger på underleverandørers bidrag i kontrakter. Dommen vil ikke ha betydning for bestemmelsene i det norske anskaffelsesregelverket. På spørsmålet om vi har tenkt å endre anskaffelsesregelverket som følge av denne dommen, er svaret nei. Vår regulering er innenfor det handlingsrommet vi har i EØS-avtalen. Slik svarte næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i Stortingets spørretime nylig, da denne EU-dommen ble bragt på bane.
Det var Sigbjørn Gjelsvik (Sp) som stilte spørsmålet om konsekvensene av denne dommen for Norges vedkommende. Statsråden kom med oppsummeringen av sitt svar først: – Det er at dommen ikke vil ha betydning for bestemmelsene i det norske anskaffelsesregelverket, og at argumentasjonen EU-domstolen har fulgt, i stor grad er i tråd med Norges innlegg i saken.
– Jeg ser på denne dommen med stor interesse. Det er snakk om en prejudisiell avgjørelse fra EU-domstolen, som sier noe om forståelsen av anskaffelsesretten. Avgjørelsen vil ha betydning for EØS-retten og forståelsen av denne, på lik linje med andre dommer i EU-domstolen, fortsatte Røe Isaksen, som fortsatte:
Gir oss handlingsrom
– I avgjørelsen legger domstolen til grunn at reguleringen i anskaffelsesdirektivene ikke er uttømmende. Det vil si at medlemslandene kan regulere bruk av underleverandører nasjonalt, såfremt det er forenelig med visse grunnleggende regler. Dette gir oss handlingsrom til bl.a. å utforme nasjonale regler mot arbeidslivskriminalitet.
Han minnet om at regjeringen ser svært alvorlig på arbeidslivskriminalitet og useriøsitet i arbeidslivet, og:
– Etter vår vurdering er det ingenting i denne dommen som kommer til å få konsekvenser for det norske anskaffelsesregelverket. Det skyldes bl.a. at en viktig forskjell mellom den norske og den italienske lovgivningen, som nå er blitt dømt, er at vi søker hele tiden å være proporsjonale og – for å si det litt enkelt – sikte inn tiltakene og reguleringene der vi vet det er trøbbel og problemer. Det har vi full anledning til og det skal vi fortsette med. Det betyr også at dersom det kommer nye bransjer og nye områder hvor vi ser at det vokser fram problemer, har vi også anledning til å regulere der på egnet måte.
Er innenfor EØS-forpliktelsene
Statsråden gledet seg i sitt svar over mulighetene til å si noe klart og tydelig: – Vårt anskaffelsesregelverk – etter alle våre vurderinger, også med de begrensningene som ligger der, og med mulighetene til å bekjempe arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører, stille krav om anstendig arbeidsliv etc. – er innenfor våre EØS-forpliktelser. Det betyr også at på spørsmålet om aktører i Norge kan bruke alle de verktøy og virkemidler som ligger i det norske regelverket, er svaret utvetydig ja. På spørsmålet om vi har tenkt å endre anskaffelsesregelverket som følge av denne dommen, er svaret nei, konkluderte næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Bli den første til å kommentere på "Røe Isaksen: EU-dom om underleverandører betyr ikke noe for norsk regelverk"