Leverandøren vant en anbudskonkurranse med et tilbud på litt over seks mill., inkl. tillegg som kom til underveis. Etter en runde i Oslo tingrett ble han i stedet dømt til å betale oppdragsgiveren nær ni mill med tilhørende forsinkelsesrenter. Etter ni fristforlengelser og fire mislykkede akseptanse-tester sa nemlig oppdragsgiver stopp. Da var det gått et år og tre måneder siden kontraktinngåelse, dvs. 64 uker. Leveringstiden var 37 uker, i henhold til opprinnelig kontrakt.
BaneNOR skulle ha en såkalt portalkran til bruk for lasting og lossing av 120 meters skinner til lager samt lasting på skinnetog. Fem norske leverandører innga tilbud med forskjellige løsninger. Munck hadde lavest totalpris med kr 4 689 000. Leveringstiden på 37 uker var nest lengst, men Munck fikk anbudet og inngikk 31.august 2016 avtale med om kjøp av ny portalkran.
I et møte 18. august 2016 ønsket imidlertid Bane NOR en mere «robust» løsning enn Muncks løsning. Denne endringen ville koste BaneNOR kr 1 481 000, og ny leveringstid ble ultimo mai 2017. Dette var starten på en hel serie med utsettelser. I november 2018, et år og tre måneder etter kontraktinngåelsen var det fortsatt høyst usikkert om kranen var egnet til trygge løft av skinner og oppfylte de sikkerhetsmessige kravene, som stilles av hensyn til liv, helse og materiell.
Godtok ikke heving
Bane NOR fastholdt 27.november heving, og ba Munck om umiddelbart å avslutte arbeidene og å iverksette demontering av kranen. Munck fortsatte likevel arbeidene. Bane NOR sendte oppdatert hevningsvarsel 6.desember begrunnet med omfattende pådratte forsinkelser, gjentatte mislykkede utbedringsforsøk, vesentlige mangler ved kontrakts- gjenstanden, ingen forventning om at kranen noen gang ville bli operativ og ytterligere forventede, vesentlige forsinkelser. Hevingserklæringen er datert 13.desember 2018, og Munck bestred samme dag hevingsadgangen.
I sak nr. 18-191742TVI-OTIR/07 gir Oslo tingrett uttrykk for stor forståelse for Bane NORs etterhvert tynnslitte tillit til Muncks forsikring om at de nå var like ved å levere en kran, som ville fungere etter sitt formål. Det kunne ikke med rimelighet forventes å få ytterligere frister for utbedring etter ni fristforlengelser og fire mislykkede akseptanse-tester. Historikken ga grunnlag for generell skepsis til profesjonaliteten hos Munck, som sto ansvarlig for de valgte løsningene, heter det.
«Nok er nok»
Selv om hensynet til leverandøren medfører at hevingsadgangen er sterkt begrenset ved forsinkelse i forbindelse med tilvirkningskjøp, fremholder retten, tilsier hensynet til oppdragsgivers behov at BaneNOR likevel på et tidspunkt kan si at «nok er nok», og at «strikken» ikke kan tøyes lenger fordi formålet med avtalen er vesentlig forfeilet på grunn av forsinkelsene.
Rettens oppfatning er at BaneNOR strakk seg svært langt for å gi Munck anledning til kontraktsmessig levering. Oppdragsgiveren hadde også flere ganger gjort Munck uttrykkelig oppmerksom på at levering hastet på grunn av den sentrale funksjonen kranen var tiltenkt på Hauerseter, og hadde, etter mange tidligere sistefrister, satt 28.august 2018 som en «absolutt og endelig» frist til 10.september. BN hadde heller ikke andre misligholdsbeføyelser enn bøter og heving.
Erstatning og dagmulkter
I sin konklusjon slår retten fast at hevingen 27.november 2018 var rettmessig da forsinkelsene forårsaket at formålet med en effektiv og trygg løfteanordning ble vesentlig forfeilet. Kranen kunne fortsatt ikke lovlig tas i bruk i operativ drift. Retten kom da til at
Bane NOR SF frifinnes for Munck Cranes AS’ betalingskrav, og Munck Cranes dømmes til å:
– Tilbakebetale 5 642 000 kroner til BaneNOR SF med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 27.desember 2018 til betaling skjer,
– Betale dagmulkt med 792 821,75 kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 23.mai 2018 til betaling skjer,
– Betale erstatning med 1 213 800 kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 27.desember 2018 til betaling skjer.
Bane NOR SF ble dessuten tilkjent sakskostnader med 1 325 570 kroner.
Bli den første til å kommentere på "Skulle tjene seks mill – ble dømt til å betale ni mill"