Norge skal kjøpe fregatter – kanskje for et tresifret milliardbeløp, og da skal norsk forsvarsindustri sikres forpliktende samarbeidsavtaler. Verdiskapingen representert i disse skal tilsvare hva fregattkjøpet koster. I tillegg er det Regjeringens mål å sikre forsvarsindustrien strategisk samarbeid med den nasjonen som skal levere fregattene. Verdiskapingen som følge av dette skal være større enn verdien av fregatt-anskaffelsen. Det industrielle samarbeidet skal også styrke Norges forsyningssikkerhet ved å redusere sårbarheter i forsyningskjeden under krise og krig.
Dette fremgår av Forsvarsdepartementets nylig fremlagte «Strategi for norsk industriell involvering i anskaffelse av nye fregatter».
Norge planlegger å anskaffe minst fem nye fregatter, med opsjon på en sjette, som en del av langtidsplanen for forsvarssektoren. Dette er en stor investering, og prisen for selve fregattene kan komme opp i 7-12 milliarder kroner per stykk, i tillegg til kostnader for helikoptre, våpensystemer og drift. Totalt kan kjøpet overstige 100 milliarder kroner, med årlige driftskostnader på rundt 2 milliarder.
Anskaffelsen representerer den største enkeltinvesteringen i forsvarssektoren siden F-35 kampflyene. En grunnleggende forutsetning for anskaffelsen er at fregattene skal anskaffes og driftes gjennom et strategisk partnerskap med en nær alliert, som deler Norges strategiske interesser i nærområdene.
Forsvarsindustrien skal med
Der heter det at det er vesentlig for norsk sikkerhet at forsvarssektorens anskaffelsesvirksomhet bidrar til å styrke og videreutvikle nasjonal forsvarsindustri. Eksport og internasjonalt samarbeid er videre en forutsetning for å videreføre forsvarsindustrien, og fregattanskaffelsen skal bidra til å videreutvikle og styrke nasjonal forsvarsindustri gjennom å:
- Sikre gode industrisamarbeidsavtaler som understøtter våre teknologiske kompetanseområder, sikrer markedsadgang og leveranser i leverandørnasjonen, til en verdi av anskaffelseskostnaden.
- Involvere norsk forsvarsindustri i størst mulig grad i et strategisk samarbeid med leverandørnasjonen, som sikrer verdiskaping utover verdien av selve anskaffelsen.
- Bygge opp under nasjonal forsyningssikkerhet og beredskap, fortrinnsvis i tråd med de definerte teknologiske kompetanseområdene, inklusive vedlikeholdskapasitet.
Som følge av behovet for å styrke forsyningssikkerhet og nasjonal beredskap, slås det fast i strategien at det er en sentral målsetting å sikre bred involvering av norsk industri i levetidsoppdateringer, vedlikehold og oppgraderinger av fregattsystemene.
Underleverandører – SMBer
Involvering av underleverandører – blant disse små og mellomstore produksjonsbedrifter (SMBer) – vurderes som avgjørende for å bygge robuste nasjonale verdikjeder, styrke beredskapen og bidra til å komplettere verdikjeder i samarbeid med allierte, slår departementet fast.
Det er samtidig et mål å styrke verdiskapingen generelt, slik man har sett eksempler på gjennom industrisamarbeidet i kampfly- og ubåtanskaffelsene. Det strategiske arbeidet med industrisamarbeid i fregattanskaffelsen skal også søke å utløse synergier med øvrige prosjekter i Flåteplan 24.
Industriforum
Det vil bli etablert egne industriforum, med underforum for de ulike programmene: fregatt, standardiserte fartøy og ubåt. Industriforumene skal være formaliserte samarbeidsarenaer som også fungerer i levetidsfasen. Formålet er å identifisere synergier mellom anskaffelsesprosjektene, legge til rette for strukturert dialog og effektiv informasjonsflyt mellom myndigheter og industri, samt tilrettelegge for at de aktuelle anskaffelsesprosjektene i størst mulig grad bidrar til måloppnåelse i denne strategien og styrket industrielt samarbeid.
Bli den første til å kommentere på "Slik skal det mangemilliarder store fregattkjøpet tjene norsk forsvarsindustri"