Statsbygg er skeptisk til at håndhevingen nå dreies mot en etterprøving forut for meddelelse/kontraktsinngåelse, og bort fra etterprøving etter kontraktsinngåelse med tilhørende mulighet for erstatning. Dette er et grep som vil føre til utsettelse av et stort antall av deres anskaffelser – med tilhørende økning av kostnader som følge av utsatte og forsinkede prosjekter og kontrakter. Dette fremgår av Statsbyggs høringssvar til Anskaffelsesutvalgets andre delutredning.
Endringene som Anskaffelsesutvalget foreslår når det gjelder håndhevingssystemet, er hva som berører og engasjerer Statsbygg mest, fremgår det av høringssvaret deres: – Vi savner en drøftelse av hva som kjennetegner et velfungerende håndhevingssystem. Det bør ligge i bunn for et hvert forslag om å endre et allerede etablert håndhevingssystem. Statsbygg kan ikke se at målet med håndhevingssystemet bør være at terskelen for etterprøving blir så lav som mulig.
Motsetningsforhold
Som innkjøper, er Statsbygg svært opptatt av at håndhevingssystemet må fremme det grunnleggende formålet med anskaffelsesregelverket: Mest mulig effektiv bruk av samfunnets ressurser, og: – Siden håndhevelse av påståtte brudd alltid i større eller mindre grad vil stå i et motsetningsforhold til rask og effektiv gjennomføring av anskaffelsen, er vi skeptiske til at systemet nå dreies mot en etterprøving forut for meddelelse/kontraktsinngåelse, og bort fra etterprøving etter kontraktsinngåelse med tilhørende mulighet for erstatning.
Den statlige byggegiganten frykter at dette er et grep som vil føre til utsettelse av et stort antall av deres anskaffelser – med tilhørende økning av kostnader som følge av utsatte og forsinkede prosjekter og kontrakter. Statsbygg sier seg imidlertid helt enig i at det er å foretrekke at feil avdekkes og rettes opp så tidlig som mulig, men dette må avveies mot andre hensyn.
Negative konsekvenser
Etter Statsbyggs syn har ikke utvalget gjort en tilstrekkelig interesseavveining mellom den mulige fordelen det er å få en klage avgjort på et tidlig tidspunkt, og de betydelige ulempene som oppstår ved at kontraktsinngåelsen forsinkes. – Forsinkelse vil medføre økte kostnader i Statsbyggs byggeprosjekter, samt ha markedsmessige og samfunnsmessige konsekvenser, fastslås det i høringssvaret. Statsbygg forsinkes i et viktig samfunnsoppdrag, leveranser til leietakere og brukere av eiendommene deres, samtidig som verdiskapningen i markedet hemmes som følge av at oppdrag utsettes eller ikke kommer i gang.
– Det er også negative konsekvenser for selve konkurransegjennomføringen at tiden det tar å få avgjort konkurransen trekker ut, fremholder Statsbygg. Dersom leverandørene i konkurransen skal stå ved tilbudene sine til klagen er behandlet og kontrakten tildelt, vil det kunne hindre leverandørene fra å delta i konkurranser om andre oppdrag. Dersom leverandørene ikke står ved tilbudene sine, risikerer oppdragsgivere å ikke ha gyldige tilbud når klagen er ferdig behandlet, samt å måtte gjennomføre hele konkurransen på ny. Begge deler forsterker de allerede påpekte negative effektene.
Får jo erstatning
Samtlige av disse hensynene bør, etter Statsbyggs oppfatning, veie langt tyngre enn den enkelte leverandørs interesse i eventuelt å få tildelt en kontrakt etter en gjennomført klagerunde. Statsbygg har forståelse for at en leverandør kan ha stor interesse av å få tildelt en kontrakt, men de tap leverandøren eventuelt blir påført som følge av en feil beslutning fra oppdragsgiver ivaretas og kompenseres gjennom erstatningsreglene, heter det.
Bli den første til å kommentere på "Statsbygg-skepsis til å dreie håndhevingen fra etter til før kontrakt"