Svenske offentlige byggherrer må holde seg til anskaffelsesreglene og er svært tilbakeholde med å bruke forhandlinger når de skal gjøre kontrakter med entreprenører. De private derimot bruker alle sine ubegrensede muligheter til å forhandle. Dette fremgår av en forskningsrapport som nylig er fremlagt. De private bestillernes omfattende forhandlinger oppleves som verdiøkende ettersom de kan resultere i reduserte kostnader i tillegg til en bedre balanse mellom pris og kvalitet.
Konkurrensverket har hatt gående et forskningsprosjekt der et sentralt poeng har vært å avdekke forskjeller mellom offentlige og private byggherrer i boligsektoren. Sluttrapporten foreligger nå – «Upphandling och styrning av byggprojekt – en jämförelse mellan offentliga och privata byggherrar inom bostadssektorn». Det er professor Per Erik Eriksson ved Luleå tekniska universitet som har utført oppdraget.
To anskaffelsesstrategier
Det fremgår at det i hovedsak er to anskaffelsesstrategier som velges. Den ene er en samarbeidsmodell som er basert på en såkalt to-stegskontrakt med løpende regning, den andre en mer delegert strategi med styrte totalentrepriser på fast pris. I tillegg, fremgår det av rapporten, benytter private bestiller seg også av en hybridversjon der det er fast pris som gjelder i stedet for løpende regning.
Det som avgjør valget av strategi er tre faktorer – prosjektets kompleksitet og usikkerhet, samt bestillerens kunnskap og ressurser. Den delegerende strategien er mest egnet for bestillere med lav kunnskap og sviktende ressurser ettersom den først og fremst er basert på resultatkontroll. Den samarbeidsinnrettede strategien er basert på prosesskontroll og sosial kontroll og krever med kunnskap og ressurser.
Valg av strategi
Når det gjelder hensynet til kompleksitet og usikkerhet, mener professor Eriksson i sin rapport at den delegerte strategien er mest egnet ved prosjekter med lav kompleksitet og usikkerhet ettersom den i første rekke er basert på resultatkontroll. Motsatt er den samarbeidsinnrettede strategien best ved høy grad av kompleksitet og usikkerhet.
De offentlige bestillerne må følge regelverket for offentlige anskaffelser og er svært tilbakeholdne med å benytte forhandlinger, heter det. Derimot benytter de private alle sine ubegrensede muligheter til å forhandle. Det kan gjelde alt fra prisreduksjoner til endring av metoder, tekniske løsninger og bemanning av prosjektet. De private bestillernes omfattende forhandlinger oppleves som verdiøkende ettersom de kan resultere i reduserte kostnader i tillegg til en bedre balanse mellom pris og kvalitet.
Relasjon til entreprenørene
Det fremgår også av rapporten at det er forskjell mellom offentlige og private byggherrers relasjoner til entreprenørene. De private bestillerne utnytter muligheten til å etablere langsiktige relasjoner med et fåtall dyktige entreprenører. Det er vanskeligere for de offentlige byggherrene som må etterleve anskaffelsesregelverket. De langvarige samarbeidene gjør at entreprenørene kan øke sin kunnskap om bestillernes produkter og prosesser oppsamlet gjennom læring i liknende prosjekter år etter år. Den økte kunnskapen om produkter og prosesser i tillegg til tillit som skapes mellom individer i ledelsesposisjoner fører i sin tur til redusert usikkerhet og økt effektivitet takket være relasjonseffektene.
En annen fordel de private har, ifølge rapporten, er at både entreprenørene og bestillerne forsøker å maksimere gevinsten i den langsiktige relasjonen i stedet for i enkeltvise prosjekter.
Bruk av fastpris
En tredje forskjell som ble identifisert i prosjektet, gjaldt bruken av fast pris. Den reduserte usikkerheten gjør at entreprenørene lettere kan kalkulere en rimeligere pris enn hva en ny entreprenør ville kunne. Å kunne benytte seg av en fast pris oppleves som en stor fordel blant de private, heter det.
Bli den første til å kommentere på "Svensk rapport: Dette skiller offentlige og private byggherrer i anskaffelser"